Hvem vurderer hva som skal vernes? Og hva er skogen verdt?

Skogeier Anfinn Lavik vurderer vern. Elvemusling og naturlig furuskog har hovedrollene i dagens befaring med AT Skog.

Skogeier kan kontakte AT Skog for hjelp til en frivillig verneprosess. I andre tilfeller er det statens regionale aktør, Fylkesmannen, som ønsker en vurdering av spesielle naturkvaliteter.

Oppdraget

– Oppdraget i dag startet hos Fylkesmannen i Vestland, som ønsker vern av et område med elvemusling, forklarer Ruben Bøtun.

Han er prosjektleder for frivillig vern i AT Skog og er på oppdrag i Osterøy der 13 skogeiere er involvert i verneprosessen.

– Det er ikke ofte at så mange grunneiere er involvert, men det aktuelle vassdraget med elvemusling strømmer gjennom mange eiendommer.

Om elvemuslingen: Artsdatabanken

Prosessen

Hvor verdifull skogen er med tanke på naturkvaliteter, skal sjekkes ut av en biolog. I en verneprosess kan grunneieren tilby områder til vern. AT Skogs ansatte på frivillig vern bistår skogeierne, som vurderer vern av skog.

Fylkesmannen vurderer deretter om området er interessant nok til å vernes, men har ellers ingen medbestemmelsesrett på hva grunneierne skal verne.

Er en verneprosess interessant for Fylkesmannen, kommer statens skogsakkyndig med et erstatningstilbud til hver av skogeierne.

Kontakt oss om skogvern: Kontaktskjema og våre prosjektledere

Møte med skogeieren

Ruben har kontaktet alle grunneierne for å høre hva de tenker om vern. Anfinn Lavik (74) eier 35 mål som Fylkesmannen vurderer som verneverdig.

– Ruben ser på kubikk. Tømmerkvaliteter og driftsforhold vurder vi også, for det er jo kroner og øre som til slutt gjelder, forklarer Kolbjørn Vole i samtale med skogeieren.

– Jeg blir nok enig med dere, spøker Anfinn. Han er skeptisk til totalfredning av skog og mener det beste er at skogen blir skjøttet og brukt.

Området han ser utover fra verandaen gror igjen. Han husker hvor åpent det var da han var liten og da beitedyr holdt landskapet ryddig. Han mener det var mer dyre- og fugleliv den gangen.

– Å få erstatning betyr ikke noe for meg, men jeg synes det er synd å verne med tanke på etterkommerne. Likevel kommer jeg ikke til å være vanskelig. Jeg sier nok ja til vern, sier skogeieren.

Befaringen

Til befaringen har Ruben med statens skogsakkyndig, Kolbjørn Vole. Sammen utfører de en skogtakst. Antall trær og kubikk skal kartlegges.

Ruben og Kolbjørn går inn i området. Ruben bruker et relaskop for å telle antall trær per dekar. De vurderer vekstforhold, hogstklasse, tømmerkvalitet og stående volum.

Kolbjørn benytter en høydemåler. Den naturlige furuskogen er interessant.

– Furutrærne er nok rundt 150 år, mener Kolbjørn.

En halv milliard

I fjor brukte staten en halv milliard kroner på å verne skog. Stortingets mål er å verne 10 prosent av skogen i Norge.

– AT Skog har et godt samarbeid med fylkesmennene. Fylkesmannen tar ofte kontakt med oss om områder de ønsker vurdert til vern, sier Ruben.

– Når skogeiere tilbyr områder til vern, blir det sendt ut egne biologer fra Fylkesmannen for å se på miljøverdier og om naturkvaliteten er så god at vern er ønskelig.

– I mange tilfeller kommer initiativet fra skogeieren selv, som ser at skogen er spesiell.

Naturverdier

– Mange skogeiere kjenner ikke til ordningen med frivillig vern. AT Skog jobber for et aktivt skogbruk, men skogvern kan være et godt alternativ der det er vanskelig å drive moderne skogsdrift.

– Uansett er det ikke sånn at frivillig vern skjer i områder som ikke har høye naturverdier. Som sagt er det staten og Fylkesmannen som vurderer vern eller ikke – og hva erstatningssummen skal bli i samarbeid med AT Skog, avslutter Ruben Bøtun.

FAKTA

Frivillig vern

HVORFOR: Sikrer skogeiere innflytelse over verneprosessen på skogarealer med høye miljøverdier.

FRIVILLIG: Grunnlaget for ordningen er enighet mellom Norges Skogeierforbund og Miljøverndepartementet om at skogvern på privat eiendom skal skje frivillig. Dette ble vedtatt etter mange år med konfliktfylte tvangsvernprosesser. Siden 2002 har cirka 400 000 dekar skog blitt vernet frivillig i AT Skogs område.

MÅL: Å bevare det biologiske mangfoldet. Stortingets mål er vern av 10 prosent av skogen i Norge.

STATUS: Hittil er 5 prosent av skogen vernet i reservater og nasjonalparker.

SLIK ER PROSESSEN: Dialogen starter mellom skogeier, AT Skog, Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Først må det avklares om den aktuelle skogen tilfredsstiller kravene til et verneområde. Hvis tilbudt område har miljøkvaliteter som er tilstrekkelige, starter prosessen med skogtakst, befaring og pristilbud. Tidsperspektiv fra oppstart til vernevedtak er normalt 3 til 4 år.

GRATIS: Prosessen er kostnadsfri for skogeier.

RETTIGHETER: Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiterettigheter.

ERSTATNING: Skogeier får et erstatningstilbud fra staten når skogtakst og befaring er gjennomført. Med bistand fra AT Skog gjennomføres det så en sluttforhandling på erstatningstilbud. Hvis tilbud og verneforskrift aksepteres av skogeier, fattes endelig vernevedtak av Kongen i statsråd. Erstatningen er skattefri for skogeier.