Bjarte Krüger setter av 40 prosent i skogfond med 100 prosent støtte fra døtrene.

Skogeieren i Fusa i Vestland har alltid satt av maks i skogfond etter hogst. Prioriteringen får full støtte fra neste generasjon.

– Det er pappa som lærer oss det vi kan om skog og avgjørelsene tar vi sammen, forklarer Kristi (35) og Ingrid (32). Den yngste søsteren, Marie (28), er på utenlandstur denne dagen, men er like engasjert i familiens skogeiendom.

Sammen om prosjekter

– Vi har ofte et prosjekt når vi er sammen på eiendommen. I forkant diskuterer vi hvordan vi skal løse det og hva vi skal prioritere videre. I oppveksten har vi ofte vært med ut for å se på skogen, plantet og ryddet, forklarer søstrene.

Familien Krüger bor i Bergen, men har brukt like mye tid på slektsgården på Skjørsand i Bjørnafjorden kommune.

– Vi har vokst opp like mye på landet. Nesten hver helg og ferie har vi vært på gården, forklarer Kristi.

– Praktisk og kjekt arbeid

Bjarte og kona Guro har lykkes med å få tre døtre interessert i skogbruk. Bjarte avviser at han har vært streng. Det handler mest om at døtrene har vært med ut fra de var små.

– Jeg vil heller si at vi har vokst opp med at vi skal hjelpe hverandre. Så vi prøver å hjelpe til. Vi synes også det er kjekt å gjøre noe annet enn det vi pleier å gjøre, sier Ingrid.

– Vi ser at vedstabelen blir høyere og at trærne vokser. Det er arbeid som er praktisk og fornuftig, forklarer Kristi.

Hun er lege og jobber i København. Ingrid er ferdig utdannet psykolog til jul. Marie er sivilingeniør innen fornybare energikilder. Yrkeskarrierene skal utforskes langt fra den idylliske gården ved sjøen i Fusa, men veien er likevel kort hjem til skogsarbeid når det trengs.

Driver fleksibelt skogbruk

– Å drive skogbruk er krevende og tar mye tid. Jeg driver litt arbeidsleir, innrømmer Bjarte.

– Fordelen med å drive med skogbruk, er at det enkelt kan kombineres med andre ting. Vi kan jobbe i skogen når det passer oss. Det er annerledes med dyr, for eksempel. De kan ikke vente, men skogen kan vente til vi har avtalt en helg som passer for alle. Det er en fleksibilitet der, forklarer han.

Skogplanting i 1934

Kombinasjonen skogeier en time fra byen og psykologpraksis i Bergen, har fungert godt siden han overtok gård og 450 mål produktiv skog i 1986. 

– Gården har tilhørt slekten i flere hundre år. Levebrødet opp gjennom årene har vært jordbruk, handel og postkontor. Min far plantet den første skogen i 1934. Fra 1950-tallet ble det plantet mer og mer og etter hvert rundt 10000 årlig. Det ble utført skogbruk etter en systematisk plan. Min far var veldig engasjert i skogen, forklarer Bjarte.

Stor skattefordel

Og det er takket være innsatsen fra forrige generasjon at familien i dag har aktivitet i skogen hvert år.

– Jeg setter alltid av maks i skogfond. Det var noen år jeg ikke satt av så mye. Det må har vært da det kostet mye å ha tre døtre, spøker Bjarte.

– Men jeg setter av mest mulig, for skogfondet gir en stor skattefordel. Og det er viktig at skogen videreføres slik som far etterlot den til meg. Jeg har vokst opp med den motivasjonen. Vi har plantet og supplert plantefeltene i årene etterpå i hvert felt vi har hogd. Det gleder meg at det ser bra ut. Skogbruk interesserer meg. Jeg liker å se at skogen er i drift, konkluderer han.

Skogfondet gjør at en pott penger er tilgjengelig for å plante ny skog, supplere plantefelt med flere planter når det trengs og rydde ungskog. En 600 meter lang skogsbilvei er bygd med rundkjøring og velteplass i enden.

Fondspengene skal brukes

– Etter veibyggingen var skogfondkontoen tom, noe som for så vidt er et mål. Pengene skal jo brukes. Nå planlegger vi en ny hogst på 3500 kubikk som vil bidra med friske midler i skogfondet. Da setter vi av 40 prosent av hogstoppgjøret, oppsummerer familien Krüger.

Skogbruksleder i AT Skog, Sigve Andreas Hopland, følger opp familien når det skal hogges. Han anbefaler å sette av maksbeløp i skogfond.

– Mange skogeiere kjenner ikke til skattefordelene med skogfondet. Som skogbruksleder rettleder jeg om hva som bør og skal gjøres etter hogst. Hos denne familien er det utført alt som trengs av oppfølging for å få god vekst og sikre et aktivt skogbruk for neste generasjon. Det er inspirerende å se.

FAKTA

LOVPÅLAGT: Skogfond er en lovpålagt fondsavsetning, som skal sikre at skogeier har midler til å finansiere investeringer i egen skog. Alle skogeiere skal ha sin egen skogfondkonto. Pengene på skogfondkontoen følger skogeiendommen og tilhører skogeier.     

SKATTEFORDEL: Skogeier må skatte av inntekter fra tømmersalg, men den delen som settes på skogfondkontoen blir ikke inntektsført eller beskattet før pengene tas ut av fondet for å dekke investeringer i skogen. Når skogeier tar pengene ut av fondet, så inntektsføres og skattelegges kun 15 prosent av beløpet. 

SKATTEFRITT: Når du bruker penger fra skogfondet til investeringer i skogen din, er det kun 15 prosent som blir beskattet, resten er skattefritt. Denne skattefordelen kan du se på som et indirekte tilskudd i form av redusert skatt. Den reduserte skatten tilsvarer ofte et ordinært tilskudd fra staten på 40-50 prosent av kostnaden, eller enda mer hvis du har høy skatteprosent. 

Kilde: Landbruksdirektoratet

Ved utgangen av 2020 var den samlede beholdningen av skogfondsmidler på over 2,2 milliarder kroner, fordelt på 125 000 skogeiendommer. Om lag 60 prosent av midlene, som blir utbetalt via skogfondordningen, går til skogkultur. 30 prosent går til skogsveier.

Se fylkesvis fordeling av innestående skogfondmidler: NIBIO