– Naboene hørte trærne knekke. Det var som å høre børseskudd. Da jeg gikk innover i skogen etterpå, så det helt forferdelig ut, sier skogeier Rollef Flathus.

I et skogsområde på Nordagutu i Midt-Telemark kommune jobber flere skogsmaskiner med hogst og tynning. Et stort område på en furumo fikk kjenne naturkreftene for trekvart år siden.

Toppene knakk

– 2. juledag hørte naboene støy som minnet om et skytterstevne. Tung snø og is lå allerede på trærne etter vekslende vær med kulde og mildvær om hverandre. Så kom kraftig vind. Da knakk toppene, forklarer skogeieren.

– Det er fælt å se så mye furuskog som er knekt i toppen. Trærne burde vokst i 30 år til, sier skogsmaskinfører Svein Arild Straume i Midt-Telemark Skog AS. Han utfører hogsten hos skogeieren på oppdrag for AT Skog.

Mistet 50 år med vekst

Fire skogeiere fikk furuskogen mer eller mindre ødelagt. Rollef Flathus er en av dem. Det knakk så mange topper at han måtte hogge hele feltet på 4000 kubikk. Trærne skulle helst ha blitt 120 år gamle, men knakk da de var 70 år.

Skogbruksleder Pål Gunnar Flaa i AT Skog oppsummerer at 9000 kubikk furutømmer er hogd på furumoen etter snøbrekket. 6000 kubikk er hogd som direkte følge av skader. Uten en grønn krone i toppen, overlever ikke treet.

– Det var ikke lett å se skadene fra veien. I kantsonene så skogen fin ut, men da vi begynte å gå innover så vi trær og topper ligge på kryss og tvers. Det så helt forferdelig ut, sier Pål Gunnar.

– Hadde heldigvis forsikring

Skogeieren hadde heldigvis forsikring i Skogbrand.

Les om forsikring her: Skogbrand

– Jeg synes det er tragisk at så mye fin skog ble skadet, men jeg kom tross alt bra ut av dette. Forsikringsselskapet kom raskt på befaring. Takstmannen hadde peiling og var effektiv. Oppgjøret dekker ikke tapet over at skogen måtte hogges for tidlig, men den dekker merkostnaden i driftsprisen. Hogsten innebærer en del merarbeid for maskinføreren, sier Rollef.

Mer slitasje og risiko

– Hogsten må komme i gang så snart som mulig for å redde de verdiene som reddes kan. Heldigvis var våren kald. Hvis skadde trær tørker fort, blir tømmeret blått av soppangrep, forklarer skogbrukslederen.    

Skogsmaskinfører Svein Arild forklarer at maskinen blir hardere brukt når han feller trær uten krone.

– Å felle stammer uten bar på, gjør at treet smeller hardt i bakken. Det går utover utstyret. Oppdraget er også mer risikofylt siden toppene henger igjen i trærne. Det tar med tid og krever en egen vurdering når jeg skal felle.

Viktig med skogpleie

For å redde framtidsskogen hos Rollef Flathus, setter maskinføreren igjen frøtrær slik at ny furuskog kan vokse opp. Riktig pleie av skogen i vekstårene kan forebygge snøbrekk.

Les mer om forebygging: Stell av skog

Rollef har sørget for ungskogpleie og tynning, som bidrar til sterke trekroner og solide røtter, men denne gangen ble likevel naturkreftene for sterke.

– Jeg overtok skogen etter mor i 1998. Hun hadde forsikring og dette har jeg bare fortsatt med, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få bruk for den. Jeg erfarer mange skader etter kraftig vind, skogbrann og snøbrekk i engasjementet jeg har i den lokale skogbranntroppen. Jeg har derfor aldri lurt på om jeg skulle ha skogforsikring eller ikke, avslutter skogeieren.