Magnus Roheim (36) har et lyst sinn. Det hjelper når tømmerbilsjåføren skal komme seg gjennom tunge dager.

– Da jeg møtte Carita sa jeg til henne at jeg jobbet mye. Det blir lange dager når du kjører tømmer. Hun vokste opp med en far som kjører buss og lastebil. Hun forsto og var veldig tålmodig, forklarer Magnus. 

Kjæresten og samboeren gjennom sju år, Carita Haugan, døde i november. 

– Jeg var på jobben igjen to dager etter at hun døde. Jeg kan ikke sitte hjemme. Da hadde jeg blitt sprø. Jobben betyr mye. Jeg er helt avhengig av å komme meg ut.

Magnus kjører tømmer i Midt-Telemark. Han frakter tømmer fra skog til kai og kunde i en radius på opptil 10 mil fra hjemstedet i Bø. 

Han er fjerde generasjon lastebilsjåfør. Bestefar og far har begge kjørt tømmerbil. 

– Jeg har vokst opp med tømmerstokker. Faren min har også et sagbruk, som han fortsatt driver. Det har alltid vært lastebiler på tunet hjemme. Interessen for tømmerbil kom tidlig, sier Magnus, som er mekaniker og reparerer det han kan på bil og kran selv. 

– Jeg har alltid vært glad i å arbeide, men nå synes jeg det er greit å slutte av litt tidligere innimellom, legger han til. 

Han har to sønner på 7 og 13 på deltid og en bonusdatter på 13. Hus skal holdes i orden, mat skal lages, tøy skal brettes og ting skal repareres.

For tre år siden fikk samboeren Carita den brutale beskjeden. Hun hadde en aggressiv kreft. 

– Carita sa at hun skulle være glad om hun fikk oppleve å bli 40. Hun ble 39. For meg er det riktig å være åpen om hva vi har vært gjennom. 

– Hun fikk tilbakefall to ganger. Det høres kanskje merkelig ut, men det var en trøst i det da hun sovnet inn. Hun slapp mer smerte. 

– Jeg har en sjef som er veldig raus. Jeg fikk frie tøyler til å legge opp jobben som jeg ville i de tøffeste periodene. 

Sjefen er Birger Langkås. Han er tredje generasjon tømmerbilsjåfør og eier Langkås transport i Bø.

Firmaet kjører tømmer for AT Skog med sine velkjente gule biler. Denne ettermiddagen i desember ruller tømmerbilen i retning Seljord for å hente et lass. 

Fra førerhuset hilser Magnus støtt og stadig på møtende biler og lastebiler.

– Jeg kjenner jo en del folk etter hvert, bekrefter han.

Magnus byttet ut langtransport med tømmerkjøring for rundt tolv år siden.

– Med tømmerkjøring kan jeg stort sett komme hjem hver dag, men i løpet av uka har jeg som regel noen overnattinger i bilen. Det er når jeg for eksempel har to turer etter hverandre til Numedalsbruket med gran.

– Da blir det litt for lang kjøring på en dag. Jeg har seng, kaffetrakter, kjøleskap, mikroovn og tv i bilen. Førerhuset er som en bobil, sier Magnus.

Med tømmerbilen kjører han rundt 80 000 kilometer i året, men han sier ikke nei til en bilferie på fritiden.

– Men det må være en campingvogn bak. Det betyr at vi skal på tur og det er fint, men ellers hater jeg å kjøre personbil. Jeg trives veldig godt med jobben og har aldri gruet meg til en arbeidsdag, – bare hvis det er veldig glatt. 

– Mens jeg kjører fra sted til sted sitter jeg og drikker kaffe, hører musikk og prater i telefonen. I løpet av dagen er jeg stadig ut og inn av bilen for å laste eller losse tømmerstokker. Det ser kanskje ensformig ut å være sjåfør, men ingen dag er lik. Det er mange utfordringer og situasjoner som må løses.

– Jeg spilte en del Play Station og så film da jeg var yngre. Å sitte i tømmerbilen og krana gir meg samme følelse, at det skjer noe rundt meg hele tida, forklarer Magnus, mens vi er på vei med lasset fra Seljord til tømmerkaia i Bamble. 

Han regner fire timer på en tur retur dit. Fra kaia skal tømmeret fraktes videre med båt. Noe skal til Tyskland for å bli til paller. Resten skal bli til flis, som varmer opp innbyggerne i København.

– Om jeg skulle valgt meg en annen jobb, ville jeg holdt meg i skogen. Blir jeg lei av å kjøre tømmerbil, kunne jeg tenke meg å kjøre lassbærer, svarer Magnus Roheim.

Han er ikke lei. I høst fikk han ny tømmerbil, den største serieproduserte Scania med 770 hestekrefter. 

Å sette seg inn i tømmerbilen på morgenen, er et fristed for Magnus. 

Og det ser ut til at det kan bli en femte generasjons sjåfør i familien Roheim, også. Sønnen på 7 er hekta på tømmerbil. 

Livet ruller videre.