– Vi har økende etterspørsel fra skogeiere etter lukket hogst, sier direktør for skog i AT Skog, Knut Nesland.

Den siste medlemsundersøkelsen utført i AT Skog viser også at skogeierne er positive og interessert i andre hogstformer enn åpen hogst, eller det som mange omtaler som flatehogst.

Et klart mål i PEFC

I Norsk PEFC Skogstandard, som omhandler 30 kravpunkt for hvordan hogst skal utføres, er det også et klart mål om å øke andelen lukket hogst.

Skogbruksleder i AT Skog i Vegårshei, Trond Saga, har nylig planlagt og gjennomført en lukket hogst i sitt nærområde. Denne skogen ble møtestedet da Statsforvalteren i Agder inviterte til samling rundt temaet lukket hogst i juni. Skogbruksledere i AT Skog deltok sammen med skogbrukssjefer fra kommunene og andre tømmerkjøpere.

Søker kunnskap

– AT Skog er i gang med kursing av skogbrukslederne slik at vi kan levere på kravet i PEFC. Dette er en hogstform vi skal tilby der skogeieren ønsker det. Vi søker nå kunnskap og kompetanse for å bli gode på denne hogstformen. I en lukket hogst er det like viktig å tenke på trærne som står igjen som trærne vi tar ut, presiserer Nesland.

Styreleder i PEFC Norge, Simon Thorsdal, er også direktør for bærekraft og samfunnskontakt i AT Skog. Han er godt fornøyd med gjennomføringen av lukket hogst i Vegårshei.

Ønske fra skogeier

– Det Trond har fått til i denne skogen er knallbra. Skogeieren ønsket en lukket hogst, ønske ble imøtekommet og oppgaven er løst. Det er noen utfordringer for skogbruket med lukket hogst. Der må vi finne løsninger. Vi skal levere på et skogbilde, som spesielt etterspørres i bynære områder og friluftsområder. Skognæringen har en samfunnskontrakt gjennom PEFC. Vi skal levere på kravene og vi skal lykkes, konkluderer Thorsdal.

Se mer: Skogkurs

Definisjonen på åpen og lukket hogst

De ulike hogstformene er gitt litt forskjellige navn opp gjennom årene. Det kan derfor være vanskelig å manøvrere seg i jungelen av begrep. Det benyttes hovedsakelig to former for hogst i Norge, åpen eller lukket.

Det som skiller de to, er hvor mange trær som settes igjen ved hogst. Hogster regnes som åpne når det står igjen 15 trær eller mindre per dekar. Hogsten regnes som lukket når det står igjen mer enn 15 trær per dekar eller når hogstflata er under to dekar.

Mer variasjon

Mens flatehogst og andre åpne hogstformer er svært utbredt i det nordiske skogbruket, er lukkede hogstformer mindre brukt.

– Skognæringen og skogeierne må ha flere tanker i hodet i dagens samfunnsklima. Samtidig som skogen skal levere fornybare produkter og skape lokale verdier, er den viktig for klima, artsmangfold og friluftsliv. Lukket hogst vil bidra til mer variasjon, sier Thorsdal.

Historisk årsak

For å forstå hvorfor flatehogst/åpen hogst er den vanligste måten å hogge skog på i Norge, må vi om lag hundre år tilbake i tid. Over lengre tid ble det drevet et intensivt skogbruk uten å sørge for å få opp nye trær. Skogen var derfor glissen og uthogd.

Etter krigen ble det satt i gang en omfattende skogplanting. Da gikk skogforvaltningen over til å behandle skogområder som enheter, også kalt bestand. Dette viste seg å være effektivt for å øke skogproduksjonen.

Effektivt for CO₂ opptak

De siste 100 årene har den norske skogen tredoblet seg i volum. Den binder nå CO₂ tilsvarende omtrent 40 prosent av de årlige klimagassutslippene våre. Å behandle skogen bestandsvis, gjør imidlertid at man får litt færre valgmuligheter når det gjelder valg av hogstform.

– Bestandsskogbruk gjør at alle trærne er tilnærmet like store og gamle. I en slik eldre skog er det vanskelig å lykkes godt med lukket hogst fordi trærne gjensidig støtter hverandre. Det gir stabilitet mot snø og vind, forklarer Thorsdal.

Skogen som kan egne seg til lukket hogst, bør ha variasjon mellom små og store trær. For å drive fram en skog som egner seg til lukket hogst, kan skogeier legge opp til en omstilling over tid.

Les mer om ulike hogstformer: skog.no