– Vi tar en råvare fra skogen, som ikke er brukt til innredning på mange år, og skaper et produkt. For oss er det mer spennende å finne en nisje i markedet og bygge opp noe nytt, enn å konkurrere med noe som allerede eksisterer, forklarer gründerne Trond Hamran og Jan Petter Gysland.

Motivasjonen for etableringen av Lauvverket på Snartemo i Hægebostad, der de begge er oppvokst og bor, er å redde den norske skureiken fra å bli redusert til flis og ved. De kjenner også på gleden over å skape verdier i eget lokalmiljø og bidra til at løvtrær, og spesielt eik, kan forvandles til materialer som varer livet ut.

Tørker opptil to år

Lauvverket er landets eneste lauvtresagbruk med hovedsatsing på norsk eik til interiørbruk.

– Trevareindustrien  har de siste årene ikke fått tak i tørket norsk løvtre. I utviklingen har vi hatt tett samarbeid med lokale møbelprodusenter og skogeiere. Vi har besøkt sagbruk i nærmere ti land i Europa for å lære mer om hvordan utnytte eik mest mulig. Det er annerledes å skjære eik enn gran og furu.

– Eik er et bærekraftig materiale med levetid gjennom generasjoner. Først fortørkes materialene i tilpassede lettbygg. Deretter blir det vakuumtørket, en prosess som skal få ut fukt under kontrollerte forhold. Vannet må tørke seint ut av treverket for å unngå sprekker. Materialene ligger til tørk  fra rundt fem måneder til to år, avhengig av materialets tykkelse.

– Hver planke er et kunstverk

– Bordet vi sitter ved her, er tørket i 2,5 år, forklarer Trond. Staben på fire ansatte sitter ved det solide eikebordet og har matpause. Alle fire er i et utdanningsløp for å ta fagbrev i trelastfaget.

Å komme inn i det nybygde kontor- og kantinebygget er en opplevelse i seg selv. Et bevisst valg fra de to gründernes side.

– Det skal være trivelig å komme til Lauvverket. Derfor har vi kledd veggene inne med eikepanel. Her kan du se hvordan panelet skaper en helhet selv om hver enkelt planke er ulik. Den norske eiken har mer kvist, men det er nettopp dette uttrykket som er verdt å benytte. Tre er et levende materiale. Hver planke er et kunstverk. Noen ting blir du ekstra glad i. Hvorfor blir du det, spør Trond, som er tredje generasjon håndverker i Hamran snekkerverksted.

Godt samarbeid om felles mål

Han har erfart at svaret er godt håndverk og solide materialer. Hamran ble etablert i 1930. Trond overtok i 2001 og har utviklet selskapet med utgangspunkt i kvalitetsmaterialer.

I samme bygd har Jan Petter vokst opp på gård. Han har alltid hatt stor interesse for skogbruk og etablerte sagbruket Vintereik i 2018. Hamran har vært den største kunden. Sammen så de muligheter for et sagbruk med større kapasitet.

– Vi er to veldig ulike personer, men har samme mål. Jeg er mest interessert i skogbruk, produksjon og teknologi, mens Trond er håndverker og god på design. Trond kan snakke om en vegg i timevis. Vi samarbeider godt. Trond så et potensial i markedet og jeg ville bygge en verdikjede fra skogen. For 2,5 år siden satset vi krefter og kapital. Vi har fått ekstremt viktig støtte fra Innovasjon Norge. Dette er ikke en satsing som gir raske penger, forklarer Jan Petter.

Til rett tid

– Det er i denne regionen vi har eik i Norge. Tradisjonelt har det blitt importert mye eik. I Agder er det en tilvekst på cirka 100 000 kubikk per år. Så skal vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal bevare gammel eikeskog der den ikke er drivverdig og skjøtte eikeskogen der det er mulig å ta ut råstoffet. Med ønske om mer bærekraftig produksjon og redusere CO2 utslipp, er vi i gang til rett tid. Men folk må også ønske å bruke kortreiste materialer. Å kunne velge norsk eik, er viktig og mulig.

– Nå begynner jobben med å gjøre oss kjent i markedet og for kundene, for vi ønsket ikke å lansere Lauvverket før vi hadde kvalitet og volum på plass.

– Verdifullt å stelle lauvskogen

– Det har vært mye nybrottsarbeid. Hvordan skal eiken hogges for å få best kvalitet ut av treet? AT Skog har vært gode til å bidra med å bygge opp verdikjeden og få budskapet ut til skogeierne. Vi trenger rundt 4000 kubikk skurtømmer per år på sikt. Vi kan også skjære andre treslag, som osp og bjørk. Eik er likevel hovedproduktet. Skogeierne må skjøtte løvskogen framover, for der ligger det en stor verdi. Det er naturlig å tenke at eik skal opp i pris på sikt, sier Jan Petter.

– Det er gøy å bygge opp noe nytt. Vi liker å skape aktivitet der vi bor. Faren er at vi ikke gir opp, konkluderer Trond spøkefullt.

En god dag på Lauvverket er en dag der alle maskiner går som de skal og tømmeret har god kvalitet.

– En glede med fint tre

– Vi vet jo ikke hva som bor inni treet før det er skjært. Jeg føler at jobben vi gjør er meningsfull. Vi har tatt på oss oppdraget med å foredle løvtre. Det er en heftig satsing. Underveis kan vi miste motet før vi endrer kurs og tar neste steg, men vi er kommet mange steg opp trappa, sier Trond, mens han løfter opp en eikeplanke i produksjonshallen.

– Dette er glede, å se et sånt fint tre, avslutter han.