– Det er mulig jeg går på en smell, men fram til nå har jeg ikke opplevd kjedelige dager.

– Det er bare moro å gå på jobb. Kanskje det er et vakuum jeg er i etter 12 år på skolebenken, sier lærling Tor Røisland fra Froland.

Han er på jobb i AT Skogs entreprenørselskap Framtre. Der har han ett år igjen av læretiden før han er utdannet skogsoperatør.

Han får opplæring i begge maskinene, som utgjør et driftslag på skogsdrifter. Hogstmaskinen feller, kvister og kapper. Lassbæreren frakter tømmeret ut av skogen. Mentoren hans, som i dag kjører lassbæreren, er langt til skogs. Han trives best der, mens Tor tar imot besøk for å fortelle om arbeidsdagen og yrkesvalget sitt.

– Rein luksus

– Dette er rein luksus, sier Tor idet han avslutter dagens vedlikehold av maskinen. Luksusen har sikter til, er den ett år gamle John Deere hogstmaskinen.

– Det er gildest når det sviver, konkluderer han. Derfor er han nøye med å stelle godt med maskinen.

Eget firma

Tor visste tidlig at han ville jobbe i skogen. Allerede som 15-åring tok han oppdrag med å rydde ung skog med ryddesag.

– Ingen ville ansette en 15-åring, så da startet jeg for meg selv. Jeg fikk flere oppdrag enn jeg kunne si ja til. Jeg ville egentlig bli bonde, men 15 millioner i lån for å kjøpe en gård ble litt for voldsomt. Skal jeg få meg skau og gård, må jeg finne ei odelsjente.

– I løpet av videregående på KVS Bygland fant jeg ut at skauen var tingen. Jeg er nerd og liker å sette meg inn i alt fra driftsteknikk til det skogfaglige. Noen vil kanskje si at det ser ensidig ut å kjøre maskin og tømmer hver dag, men i denne jobben er det stor variasjon. Jobben er veldig selvstendig, forklarer Tor.

– Alle fikk lærlingplass

Han var en av ti elever som gikk skogbruk på KVS Bygland. Sju av ti er nå lærlinger i skogsmaskin. Tre av lærlingene er under utdanning i Framtre.

– Det er moro. Alle fikk lærlingplass. En viktig effekt av Framtre, er at en større enhet som Framtre bidrar veldig godt for rekrutteringen. Det koster mye å ha en lærling, konkluderer Tor.

Langsiktig strategi

Konsernsjef i AT Skog, Anders R. Øynes, understreker at satsingen på Framtre er en langsiktig strategi, som handler både om å sikre hogstkapasitet og rekruttering.

– Vi har lagt stor vekt på utdanning gjennom Framtre. Dette for å få dyktige skogsmaskinførere i Framtre, men også sikre rekruttering til samarbeidspartnere som driver egne selskap.

– AT Skog har etablert Framtre for å tilby skogeierne  de tjenestene de trenger. Vi vil ha behov for flere solide og dyktige entreprenører som jobber for oss, enten i Framtre eller på oppdrag for oss. Vi søkte nylig etter erfarne maskinførere, som ønsker fast jobb, eller som vil starte opp for seg selv som skogsmaskinentreprenør. Vi opplever god respons, oppsummerer Øynes.

Lærer av gode kollegaer

– I Framtre har jeg mange kollegaer, som jeg kan rådføre meg med. Vi snakker mye sammen på telefon. I maskinen hører jeg mye på P2, så jeg har noe å snakke med de 60 år gamle kollegaene mine om, spøker Tor. Han hører også lydbok og podkast, helst dokumentar og historie.

I hogstmaskinen har han nok av oppgaver som fortløpende skal vurderes og utføres med spaker.  

– Jeg bruker begge hender og alle fingre, forklarer han. Kaffe og cola må han vente med til pausene.

En plan for hvert tre

– Jeg tar en avgjørelse hele tida. Jeg hogger rundt 700 trær per dag. Hvert tre blir vurdert minst tre ganger. Først vurderer jeg om treet skal hogges, deretter hvordan plassen er rundt treet slik at jeg kan legge det et sted der jeg får kvistet og kappet det på en rasjonell måte. Jeg vurderer hvordan kappingen skal skje for å oppnå best ressursutnyttelse og økonomisk gevinst for skogeier. Så skal treet legges opp til lassbæreren slik at henting og frakt av tømmeret blir effektivt. Da vi gikk på skolen tenkte vi at hogstmaskinen var den tøffeste, men ingen betaler for tømmeret før det er hentet ut av skauen. En god lassbærersjåfør er derfor veldig viktig, forklarer Tor.

– Meningsfullt

Sorteringen av tømmeret, der hver stokk blir vurdert i kvalitet for videre bruk, skjer først hos hogstmaskinføreren. Deretter av føreren i lassbæreren.

– Jeg synes alt i skauen er moro, bare jeg slipper å plante. Å rydde og hogge for skogeiere er meningsfullt. For meg, som var litt trøtt av teori på skolen, var kurset vi hadde i aktivt skogbruk på ungdomsskolen helt topp. Jeg lærte like mye på den uka, som jeg gjorde i løpet av hele ungdomsskolen. For å trives som skogsmaskinfører, vil jeg si at det er vesentlig å være interessert i skau. Selv om maskinene er store og tøffe, blir du fort lei uten engasjement for skau.

Positiv til nye metoder

– Jeg tror folk klager for mye eller så har de feil jobb. Jeg har kommet inn i et optimistisk skogbruk med gode priser. Jeg tenker også at vi har et skogbruk der vi må tilpasse oss. Temaer vi ikke er vant til å tenke på i maskiner, må vi utforske. Vi må være positive til nye tanker, som lukket hogst, og nye driftsmetoder. Å skaffe oss kompetanse er viktig og faglig interessant. Det er et faktum at omgivelsene endrer seg når vi hogger en skau, så jeg forstår at folk kan reagere. Vi som utfører hogst og de som ikke liker det, – vi må møte hverandre på en fornuftig måte, oppsummerer Tor Røisland.

Etter arbeidsdagen kjører han hjem til Froland, der han også har gode dager.

– Jeg bor hjemme. Der er det billig og god mat.