Publisert 05.11.2024
Etterspørselen etter både sagtømmer og massevirke er høy ved inngangen til vinteren og vinterhogsten. Prisene, spesielt på sagtømmer, fortsetter å øke til tross for at byggeaktiviteten er lav og prisene på trelast i sluttmarkedet er lave.
Prisene vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren og kanskje stige ytterligere. Høy konkurranse om tømmeret gir økt geografisk variasjon i tømmerprisene. AT Skog må tilby markedspris for tømmeret i alle områder, og det betyr at prisen vil variere avhengig av hvor skogen ligger i forhold til industrien. Transport av tømmer er kostbart. I regioner hvor flere industriaktører konkurrerer om det samme tømmeret, vil prisene være høyere enn der det er lang avstand til potensielle kjøpere. Nærhet til tømmerkaier og jernbaneterminaler vil være viktig for betalingsviljen. Uansett vil vi gå inn i en vinter hvor tømmerprisene vil være høye for alle skogeiere.
AT Skog betaler nå i mange kommuner fra 900 – 950 kr/m3 for gran sagtømmer. Furu sagtømmer ligger noe lavere, men også her er prisen over 800 kr/m3 i områder nær industrien.
Høy etterspørsel og betalingsvilje også på massevirke gjorde at gjennomsnittspris til skogeiere på alt tømmer levert gjennom AT Skog i oktober, var på over 700 kr/m3.
Nye prisøkning på sagtømmer fra 11. november gjør at dette prisutfallet vil øke ytterligere inn mot den forestående vinterhogsten.
Det ble gjennomført store investeringer i sagbruk både i Norge, Sverige og Europa for øvrig etter god lønnsomhet for trelastprodusentene i perioden 2018 – 2022. Disse investeringene har gitt betydelig økt produksjonskapasitet for trelast. Tilgangen på sagtømmer har ikke økt tilsvarende. I Sverige har avvirkningen faktisk falt. Høyere politiske mål knyttet til vern av skog, økt andel lukket hogst og andre tiltak rettet mot skogbruk for å verne naturverdier, vil redusere tilgangen på råstoff til industrien de kommende årene.
Det er nå en betydelig ubalanse i sagtømmermarkedet der etterspørselen er høyere enn tilbudet. Industrien i Europa posisjonerer seg for å sikre råstoff både på kort og lang sikt. Norge har store skogressurser, har avvirket mindre enn tilveksten i mange år og hele den europeiske skogindustrien ser på Norge som en attraktiv råvareleverandør. Betalingsviljen for sagtømmer er høy og prisene øker til tross for at prisnivået er smertefull for sagbrukene, der de aller fleste nå produserer med negative resultater. Dette er en tøff kamp. I det kommende året vil det være sagbruk, som blir lagt ned som følge av tøff konkurranse og råstoffmangel.
Det er også god etterspørsel etter furustolper, furu laft og gran takåser. Skogeiere med eldre og velstelt skog har derfor mulighet til å hente ut ytterligere på tømmerprisen. Leveringsmulighetene på spesialtømmer varierer i de ulike regionene. Ta kontakt med skogbruksleder og spør om muligheter.
Industrien må ha stabil råstofftilgang hele året uavhengig av vær og føre, som påvirker driftsforholdene i skogen. Moderne mekanisert skogdrift muliggjør dette, men ikke i alle områder. Eiendommer med gode helårsveier (både offentlig og privat), samt driftsområder med god bæreevne hvor det er forsvarlig å drive uansett vær, er verdifulle for å holde driftsapparatet i gang og dermed være en forutsigbar leverandør til industrien.
Fra og med august har AT Skog etablert et pristillegg på 40 kr/m3 til skogeiere med god infrastruktur og arealer med mulighet for helårsdrift. Pristillegget gis som tillegg på ordinær tømmerpris ved driftsstart.
For å få tillegget må følgende krav være oppfylt:
Svært gode priser både på sagtømmer og massevirke inn mot vinterhogsten, som skogeierne bør benytte seg av.
Ta kontakt så raskt som mulig for å få reservert driftskapasitet.
For dere som har eiendommer med god infrastruktur og muligheter for helårsdrift, er det nå muligheter for å oppnå en betydelig høyere pris.
I mange tilfeller er det behov for tilrettelegging i form av traktorvei, velte/snuplass og veibygging i forkant av en hogst. Det er derfor viktig å sette i gang planlegging i god tid før man forventer at hogstmaskinene skal rulle inn.
Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for å ta en befaring. Da vil du få et tilbud på tømmer og avvirkning, og ikke minst råd og tips om forberedelser, som bør gjøres i forkant.
For dere som kan og vil hogge selv, er det åpent for privat tømmerinnmelding i de fleste områder. På Vestlandet må private drifter gjennomføres med planlagte båtanløp for å ivareta ferskhet på tømmer. Dette må derfor avklares med AT Skogs servicekontor.
Meld inn tømmeret selv på Min side: Innlogging
Det lønner seg å være tidlig ute med å planlegge hogst.
Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for en befaring i skogen og et tilbud på tømmerdrift.
Publisert 01.11.2024
Denne oppdateringen kan igjen starte med at det er fremdeles godt driv i tømmermarkedet.
På sagtømmersiden er konkurransen ytterligere tilspisset inn i fjerde kvartal etter at både Tyskland og Baltikum har kastet seg inn i volumkampen i mye større grad enn vi har sett tidligere i år. Dette til tross for redusert produksjon i eurosonen og at man ikke ser en betydelig bedring i det totale trelastmarkedet på kort sikt. Så, nok en gang blir det viktig å presisere at den økte konkurransen stadig skyldes mangel på råvare, og da spesielt gran, ikke økt etterspørsel i ferdigvaremarkedet. Rekordhøye tømmerpriser i Finland har også gjort at import fra Norge til Baltikum har vært en bedre løsning for sagbruk i denne geografien.
Furusesongen er også i gang og vi opplever god etterspørsel i Sverige og Baltikum. I Sverige ser vi i tillegg at mangelen på gran fører til at flere sagbruk, som tradisjonelt kun skjærer gran, tar inn en andel furu som de blander inn i granpakkene for å holde produksjonen i gang. I Tyskland er furu, og da spesielt furu med lavere kvalitet, fullstendig uinteressant i dagens marked.
Det er krevende tider for sagbrukene. Mange sagbruk i Sverige skjærer også med røde tall til tross for sin valutafordel i eksportmarkedet. Nå handler det om å posisjonere seg og forberede seg på en restrukturering i bransjen.
På verdensbasis er produksjonen av trelast i Europa og Nord Amerika på sitt laveste nivå på ni år, noe som hovedsakelig skyldes lav byggeaktivitet, svak økonomisk vekst og høye kostnader. Det er likevel en forsiktig optimisme for at både produksjon og konsum skal bedres noe i 2025, med forventet oppgang først og fremst i USA, etterfulgt av Europa.
Når det gjelder massevirke, har prisene på cellulose vært på rekordhøye nivåer. De siste par månedene har prisene snudd og hatt en nedgang. Dette var dog ikke uventet. Prisene er fremdeles på et høyt nivå, men vi ser at etterspørselen etter massevirke i høst og inn mot vinteren er betraktelig mer lunken enn den var i vår. Prisene på tømmer i Baltikum er som alltid svært volatile, og de siste ukene har de falt svært mye. Dermed får Sverige tilgang på billigere tømmer fra Baltikum enn vi kan tilby fra Norge. Dette kan endre seg fort.
For å oppsummere helt kort, så ser vi ikke at prisene i eksportmarkedet skal ned på kort sikt så lenge virkesbalansen er som den er.