– Jeg har holdt ut fordi jeg mestrer skogsarbeid. Jeg ser resultatene og det har inspirert meg, sier Knut Bøylestad (81). Sønnen overtar skog som er tre ganger så verdifull som da Knut overtok i 1957.

Langsiktig plan

Knut har jobbet så lenge i skogen at han husker årene det gikk an å leve av 500 mål skog. Det var da skogeieren kunne kjøpe bil etter et hogstoppgjør. Han husker stormen i 1968 da trærne brakk som fyrstikker. Så gikk det nedover med tømmerprisene, men det har ikke Knut brydd seg om. Billene invaderte skogen i 1980, men Knut ga seg ikke. Skogen i Froland skulle overlates til neste generasjon i bedre stand enn han selv fikk den. Han har vokst opp med den uskrevne skogregelen i ryggmargen.

3 generasjoner

Gjennom 60 år i skogen har hans jevnlige pleie og stell tredoblet veksten.

– Jeg har alltid satt tæring etter næring og har aldri sulta. Vi har vært fornøyd med det vi hadde og har langt fra vært fattigfolk, sier Knut.

Han er oppkalt etter bestefaren Knut, som var leder i Froland skogeierlag. Faren, Ragnvald, var også leder en periode – og jammen ble ikke Knut den tredje generasjonen som tok lederjobben.

– Jeg vokste opp med fire søsken og var med faren min i skogen fra jeg var liten. Jeg gikk skogskolen på Holt og har aldri tenkt at jeg skulle jobbe med noe annet enn skogsarbeid og gårdsdrift, sier Knut, som overtok Hersel gård da han var 20.

– Lyst driver det hele

Faren var opptatt av at han skulle slippe sønnen til tidlig. Knut har tenkt det samme med sin sønn, Svein Ragnvald (34). Han overtok gården da han var 28. Gården har om lag 5000 mål produktiv skog.

– Jo lenger du venter med generasjonsskiftet, jo mindre sannsynlig er det at neste generasjon vil overta. Svein Ragnvald har vært med meg i skogen fra han var en neve stor og er veldig interessert. Det er viktig å slippe folk til som har interesse av å sette skogen i stand og ønsker å bruke kapital. Om det er familie eller andre er ikke viktig. Det er lyst som driver det hele, sier Knut.

Skogsarbeider på heltid

– Tidspunktet for generasjonsskiftet var godt for oss da det skjedde. Skogen blir hogd med maskiner nå, men god forvaltning er viktigst. Sønnen min er kreativ. Han imponerer meg, sier far, som er av den sjeldne rasen som har hogd hver tømmerstokk i egen skog med motorsag.

Han har aldri ringt Kjell om hjelp. Kjell Håkedal har fulgt opp skogeiere i Froland for AT Skog siden 1984. Knut har tilhørt en håndfull skogeiere, som alltid har gjort alt av skogspleie, planting og rydding selv.

For yngre skogeiere er behovet annerledes. Det er da skogbrukslederne i AT Skog kan kontaktes for planlegging og gjennomføring av hogst, planting og skogpleie.

– Kulde og snø er verst

Forfedrene til Knut har vært medlemmer av AT Skog siden oppstarten av Froland skogeierlag i 1914. Har han aldri blitt fristet av tilbud fra andre tømmerkjøpere enn AT Skog?

– Nei, vi har vært faste kunder. Det er stabilt og vi har visst hva vi gikk til. Noen tror det er grønnere på andre siden, men prøver du det så er det kortvarig. Vi har heller prøvd å ta ut sortimentene som der og da har hatt bedre pris.

Til tider ensomt arbeid

Knut innrømmer at skogsarbeid kan være ensomt, men han har trives likevel. Han vil heller høre suset i tretoppene enn å ha radio på øret. I 15 – 20 år jobbet han i skogen sammen med broren. Sammen hogde de rundt 700 kubikk i året. Alene har han hogd i snitt 500 kubikk per år.

– Mandag morgen med en halvmeter nysnø og 15 minus. Det er verst, konkluderer Knut Bøylestad om krevende arbeidsforhold i et langt skogsliv.

Sønnen føler seg heldig som har overtatt skog i svært god forfatning.

– Det forplikter. Min fars uskrevne regel om å overlevere skogen til neste generasjon i bedre stand enn man selv overtok den, er også et mål for meg – selv om min far har gjort det til en relativt stor utfordring, sier 34-åringen.

Skal gjøre jobben

– Noe av det bedre jeg kan holde på med, er å jobbe i skogen sammen med min far. Jeg hogger og han kjører frem tømmeret. Det er mye hogstmoden skog som kan avvirkes på eiendommen de neste årene. Hogstmaskin er derfor nødvendig, men det er også da jobben begynner, sier Svein Ragnvald.

– Jeg er opptatt av å følge opp planting, rydding og ungskogpleie. Det verste jeg ser, er hogstflater som etter noen år står fullstendig gjengrodd med osp- og bjørkekratt. Sånn kan ikke jeg ha det, avslutter neste generasjon bestemt.