– Kan det bli verre enn dette. Døde trær bare kuttet halvveis ned, skrev Linda Viken Eide i et leserinnlegg i avisa. Hun fikk en forklaring. Nå syns hun råtne stubber er vakre.

Irritasjonen vokste

Naturelskeren tok imot invitasjonen til å møte AT Skog i et hogstfelt, som hun beskrev som ille.

Linda er pensjonert lærer, men jobber fortsatt – nå som meditasjonslærer. Hver dag går hun en tur i skogen.

Hun er veldig glad i trær og kjente irritasjonen vokse over et hogstfelt i nærmiljøet på Omholt i Arendal.

Gode spørsmål

– Jeg er naturelsker. Jeg kjenner at det gjør meg godt å gå i skog fremfor å være asfalttraver. Jeg er opptatt av estetikk og det som er vakkert. Trær og dens utforminger interesserer meg. Min mann sier at jeg skulle utdannet meg til noe med trær, sier Linda, som stilte mange gode spørsmål i leserinnlegget.

Fagsjef i AT Skog, Simon Thorsdal, ringte henne. Hun skulle få svar.

– Flere må høre om dette

– Grunnen til at trær står igjen etter hogst, er av hensyn til insekter, sopp og fugler, forklarte han.

Linda ble overrasket og veldig interessert.

– Dette bør flere høre om, sa hun og dermed møttes Simon, Linda og journalist Irene Hegge Guttormsen fra Agderposten midt i hogstfeltet.

Se video fra Agderposten her: You Tube

– Der oppe på høyden ligger en elgokse akkurat nå, forteller Simon idet Linda ankommer avtalen. Vi kan så vidt se ørene.

– Elgen oppsøker hogstflater, for her vokser det opp rogn, osp og selje med nye skudd, som den elsker å spise. Men du lurte på hvorfor halve trær står igjen, sier Simon.

– Ja, jeg synes det ser ut som at jobben er slurvete utført. Det ser ut som noen ikke gidder å gjøre jobben skikkelig, svarer Linda.

Simon forklarer hvordan skogsmaskinførerne er drillet i å sette igjen både halve, døde og fine trær av hensyn til det biologiske mangfoldet.

– Biller vil ha fukt og råte. De gnager hull i treet slik at sopp sprer seg og gjør treverket mykere. Det finnes ikke noe mer levende enn et dødt tre, sier Simon.

– Kjenner respekt nå

Han forklarer hvordan høystubbene fungerer som utkikkspost for rovfugl, som speider etter gnagere til lunsj. Det kan se merkelig ut med enkelte trær, døde trær og halve trær som står igjen, men alt har en funksjon i det naturlige kretsløpet. Når ny skog vokser opp, blir landskapet også mer variert og naturlig med de gjensatte trærne.

– Nå tenker jeg ikke at det ser slurvete ut. Jeg får veldig respekt for hvordan hogsten utføres nå, konkluderer Linda.

– Om en hogst ser bra ut, er jo opp til øye som ser, sier Simon. – Men det er ofte slik at når man vet hvor fantastisk en høy stubbe er for mange fugler og insekter, blir de vakrere.

– Ja, de gjør det. Jeg har faktisk lyst til å klemme den stubben nå, sier Linda.

Godt med tre i stua

Hvordan en hogst utføres, er godt planlagt. Området sjekkes for miljøverdier og hensyn tas etter krav i Norsk PEFC Skogstandard.

Over 95 % av alt tømmer som hogges i Norge er miljøsertifisert. Norge driver et bærekraftig skogbruk.

Trær binder CO2 og er verdens viktigste luftrenser. På hogstfeltet vokser allerede små gran og furu. I mange tiår framover vil plantene binde til seg CO2 mens de vokser seg store.

I tillegg er tre et godt materiale for mennesker og dyr. Linda bekrefter at treverk inne skaper en helt spesiell stemning.

– Jeg mediterer i stua og kjenner den gode energien fra den nye bokhylla i tre. Vi fyrer med ved, også. Vi kjøper ved av en nabo som holder kratt og skog nede. Han gjør det så fint og ryddig rundt oss. For det er jo et dilemma, at Norge gror igjen.

Skal følge med

Neste gang hun er ute for å fotografere, vil hun se på hogstfelt med nye øyne. Som lærer er hun opptatt av at kunnskapen hun fikk i dag, blir formidlet til flere.

– At det tas hensyn til mangfoldet og skogens naturlige kretsløp, er godt å høre. Jeg skal følge med på denne skogen mens den vokser.