– Det er ikke vi i helikopteret som slukker brann. Det er det bakkemannskapene som gjør, presiserer helikopterpilot John Arne Hellesø (53).

Når han og lastemann Marius Lund, som også er pilotutdannet, kommer flyvende over området som brenner, er det en etterlengtet hjelper for brannmannskapet i terrenget.

Viktig kombinasjon

– John Arne er uten tvil en av landets mest erfarne piloter på skogbrannoppdrag. Dette skyldes også fordi vi samarbeider som vi gjør. Å få helikopter til skogbrann tidlig, reduserer omfanget av brannen. Det gir oss på bakken tid til å rigge. Den viktige kombinasjonen er innsats på bakken og i lufta. Vanndroppet fra helikopteret tar blant annet ned energimengder slik at flammene blir mer håndterbare for oss, sier skogbrannanalytiker Ove Stokkeland i Grenland brann og redning.

Utrykningstid

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvaret for skogbrannhelikoptertjenesten, som driftes av Helitrans fra baser i hele landet.

Når skogbrann blir oppdaget, skal dette meldes til alarmsentralen 110.

– Utrykningstiden fra varsling på mobilen til helikopteret skal være i lufta, er 1,5 time. Jeg bor 10 minutter unna basen på Torp i Sandefjord, så jeg er i lufta på 30 – 40 minutter etter alarm. Jeg liker at det skjer noe når jeg har vakt. Det verste er å være 100 prosent klar og så skjer det ingenting på to uker, sier Hellesø, som selvsagt ikke håper på skogbranner av den grunn.

Han bare liker det uforutsigbare. Vakta er 14 dager på og 14 dager av fra april til august.

– Hva gjør du etter august?

– Da gleder jeg meg til neste sesong, sier piloten, som har bakgrunn fra utenlandstjeneste i Forsvaret og er en rastløs type. Siden han begynte å fly skogbrannhelikopteret i 2005, har han bidratt i slukking av skogbranner over hele Norge. Oppdrag skjer også i utlandet. På mobilen har han et kart med landingskoordinater, som viser alle steder han har rykket ut til. Det er prikker så godt som overalt fra nord til sør.

– God i geografi?

– Det begynner å hjelpe på.

– Hva kan skogeierne og andre som ferdes i skogen gjøre hvis det lukter svidd?

– En brann starter alltid i det små, så er det tørt hjelper det mye med litt vann og enkelt slukkeutstyr.

Reservetroppen

Under skogbrannøvelsen i Drangedal i slutten av mai, deltok Skogbranntroppen i Telemark. Troppen består av skogeiere og skogsmaskinførere, som kan gjøre en innsats når det virkelig gjelder. Sammen med Sivilforsvaret og brannvesen, deltar de på kurs og øvelser for å være en godt rustet reservestyrke.

– Skogmaskinentreprenører kan bidra med å hogge branngater, som kan hindre at brannen sprer seg. De kan også frakte tømmer vekk for å unngå verditap på tømmer som risikerer å brenne opp, forklarer Stokkeland.

Vanndropp

Hellesø og Lund har fylt opp den oransje vanntanken som henger under helikopteret og er klar for et dropp.

– Fra lufta er det et samarbeid med bakkemannskapene om hva jeg ser og hvor vanndropp kan redusere skadeomfanget, forklarer Hellesø.

Det er brannsjefene som i samarbeid med 110-sentralen vurderer behovet for skogbrannhelikopter.

– Vis aktsomhet

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov, også utenfor den faste beredskapsperioden. Vi oppfordrer folk til å vise aktsomhet i tørre områder. Vi vet at de aller fleste branner i skog og utmark skyldes menneskelig aktivitet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Hittil i år har det vært i underkant av 500 skogbranner, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

.