Jens Sunde (53) har 130 år gamle grantrær på eiendommen,
men de kan han ikke ta vare på.

– Jeg skulle gjerne latt de to grantrærne få stå til evig tid, men gran råtner innenfra etter en viss alder. Jeg har hatt flere slike kjempetrær på eiendommen, men etter hvert blåser de overende i høststormene, forklarer Jens.

Utfordringer og muligheter

Selv om de to kjempestore grantrærne rett ved veien må felles før de faller og skaper farlige situasjoner, har Jens en skogeiendom med mange muligheter.

Det har likevel vært utfordringer med skogeiendommen.

For eksempel har det flere ganger dukket opp utfordringer ved hogst på grunn av skogens mange registrerte MiS-figurer, som satte kraftige kjepper i hjulene for å ta ut tømmer.

– Oppgitt

Miljøregistrering i skog (MiS) har som mål å styrke kunnskapen om biologisk mangfold i skog og dermed bidra til en bedre registrering, overvåking og forvaltning av miljøverdiene i skog.

– Det er spesielt å eie en skog, som det gjennom mange tiår er brukt mye penger og tid på for å skape verdier. Mange skogeiere tar godt vare på skogen og skjøtter den samvittighetsfullt i et langsiktig perspektiv.

– Plutselig kan ikke verdien benyttes. Jeg har vært oppgitt over alle MiS-figurene på eiendommen. Jeg har mange av dem og flere var også feilmerket.

Endret syn

– Bestefar og far har plantet, stelt ungskog og tynnet skog. Det føltes feil at dette var registrert som MiS-figurer. Slike funn rammer ulikt hos skogeiere og det føles feil at man blir hindret fra å drive aktivt skogbruk og ta ut tømmer, sier Jens, som etter hvert endret syn på det som føltes begrensende.

Da Jens Sunde forsto at deler av eiendommen hadde høye nasjonale verneverdier, endret hans frustrasjon seg til å se skogeiendommen fra en annen side.

Den glade biologen

– Da jeg så hvor stor glede biologen viste da han fant sjeldne arter, kjente jeg at jeg også ønsket å ta vare på sjeldne ting. Da er frivillig vern en bra ordning, konkluderer Jens.

Biologen som kom på befaring, er Tor Erik Brandrud fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I rapporten beskrives området slik: «Lokaliteten utgjør en av de rikeste edelløvskogene innenfor grunnfjellsområdet på Sørlandet og en av de aller finest utviklede bestandene med stor andel lind, med en av regionens største barlindforekomster og en sjelden karplanteflora.»

– Fornuftig verneforskrift

Da Jens Sunde ikke fikk gjennomført hogst, ble han satt i kontakt med prosjektleder for frivillig vern i AT Skog, Tron Olav Tinnes.

– Jeg er veldig fornøyd med jobben Tron Olav har gjort med å sikre mine rettigheter som skogeier. AT Skog er på min side i verneprosessen. Jeg fikk et konkret tilbud og står fritt til å si ja eller nei til å verne. Det ble også tatt kontakt med naboen for å foreslå et større areal til vern, siden det var så betydningsfulle miljøfigurer i området.

– Etter forhandlingene med statens utsendte i høst, har jeg godtatt erstatningstilbudet. Jeg synes også verneforskriften som er utarbeidet er fornuftig og gjennomtenkt, sier Jens.

Endelig avgjørelse våren 2023

Det er Statsforvalteren som avgjør om et område er verdifullt nok til vern. Statsforvalteren kan også ta initiativ til at områder bør vernes, men det er skogeieren som bestemmer om han eller hun vil verne.

Om alt går som Jens Sunde har fått indikasjoner om, vil Norge få et nytt vernet skogsområde våren 2023. Det får navnet Barlindknuten naturreservat og er på 410 mål i Kragerø.

Skogeieren kan fortsatt jakte og ta ut vilt. Turgåere kan fortsatt fyre bål og knekke noen kvister til bålet, de kan plukke sopp og bær, men hesteridning er ikke tillatt og det er begrenset bruk av lettere kjøretøy.

– Fornøyd med prosessen

Frøvik gård med cirka 4400 mål skog har vært i Jens Sundes slekt siden 1882. Det eldste kartet over skogen er håndtegnet fra samme år. Bestefaren var forstkandidat, faren fulgte opp med aktivt skogbruk og Jens er opptatt av å holde bygninger og skog vedlike. Kretsløpet både i skogen og på eiendommen skal holdes i gang.

– En avgjørelse om vern får konsekvenser for de neste generasjonene. Det er en spesiell avgjørelse å ta, men jeg er fornøyd med den grundige prosessen, avslutter Jens Sunde.