– Jeg liker jobben som skogbruksleder fordi jeg trives med å planlegge dagene mine selv og kombinasjonen med å være ute og inne, forklarer Terese Tenden (29).

– Jeg trives med å være imøtekommende og hjelpe til med både små og store ting. Det er artig å få hyggelige tilbakemeldinger fra skogeierne.

Hogst og rådgivning

Terese er foreløpig den eneste kvinnelige skogbrukslederen i AT Skog. Hun jobber i Sunnfjord og Ytre Sogn, der hun kjører langs fjord og fjell og gjennom mange tunneler for å møte skogeiere. Selv bor hun i Fjaler med mann og to små barn.

Hovedoppgaven hennes er å kjøpe tømmer, gi råd om hogsttidspunkt, stell av skog og sørge for at skogeier følger opp den lovpålagte foryngelsen, som betyr at det skal legges til rette for at ny skog vokser opp gjennom planting eller naturlig foryngelse. Terese kan fikse plantebestilling og folk til å gjøre jobben.

– Hva gjør du i kontakt med en skogeier?

– Jeg sjekker først ut hva de vet selv om skogen sin, som når den ble plantet, treslag, om det er utført stell av skogen og om de har skogbruksplan. Skogbruksplanen er et viktig og nyttig verktøy både for oss og skogeier. I skogbruksplanen kan vi se treslag, bonitet og alder. Men en befaring må alltid til, for å sjekke at opplysningene du har fått stemmer.

– Skogeier vet gjerne mye om skogen sin og kan gi viktig informasjon før en eventuell befaring. Så er det opp til meg å vurdere terrenget, som er ganske vesentlig her på Vestlandet.

Kartlegging av skogarealet 

– Jeg skriver en rapport fra befaringen, der jeg for min egen del har samlet alle fakta i dag og kartlegger framtidige behov. Jeg liker å være grundig og formulerer meg slik at skogeier kan forstå oversikten jeg lager. Jeg oppsummerer hva som kan hogges og hva skogeier bør vente med. Er skogen for ung og vekstforholdene tilsier at skogen bør vokse i 10 til 15 år til, er det min anbefaling.

– På skogkurs.no kan du regne ut hva det betyr i inntekt per dekar ved å vente med hogst dersom skogen er for ung. Ved hogst 10 – 15 år før, vil du få nesten 50 prosent lavere driftsnetto per dekar enn om du venter til rett tid.

– Liker å lære bort

– Blir det avtalt hogst, sender jeg oversikten jeg skrev med pristilbud i etterkant. Skogeier får presentert driftspris fra skogsentreprenøren, tømmerprisen fra AT Skog og hva som blir fortjenesten. Noen skogeiere er skeptisk til å hogge. De tror at skogen ikke er noe verdt, men da blir de overrasket. Jeg gir skogeieren så mye info som mulig. Jeg liker å forklare og lære bort. Jo flere kunnskapsrike skogeiere, jo mer bærekraftig skogbruk, konkluderer Terese.

– Jeg merker at interessen for ungskogpleie øker. Jeg får eierskap til eiendommene, blir kjent med skogeiere og får et godt forhold til dem. I rapporten jeg skriver fra første møte, har jeg en helhetlig oversikt som jeg drar nytte av senere. Jeg har funnet den perfekte jobben. Jeg lider nok av et skogsyndrom, ler Terese.

Gleden i jobben

Terese samarbeider med skogsmaskinentreprenøren Framtre AS, som AT Skog eier.

– Laget har dyktige maskinførere med lang erfaring. De lærer seg litt norsk, men snakker mest engelsk. Det er ikke noe problem å kommunisere. Jeg er veldig fornøyd med laget. Rekruttering av skogsmaskinfører har vært vanskelig over tid, så nå er jeg veldig glad for at vi har fått tilbake god entreprenørkapasitet, sier Terese.

– Å være skogbruksleder er krevende og givende. Jobben består av befaringer og etterarbeid på kontoret. Her om dagen var jeg i en furuskog, sola skinte og jeg så og hørte hakkespetten. Ellers var det helt stille. Da kjente jeg på gleden over jobben jeg har.