I tjue år har Telemarksbruket vært et rendyrket furusagbruk. Nå skal også grantømmer gjennom saga.
– Vi har investert i Telemarksbruket for å øke kapasiteten og dermed skape mer verdi ut av tømmerstokken i eget selskap, sier konsernsjef i AT Skog, Anders R. Øynes.
Sagbruket, som ble fusjonert inn i Hasås i fjor, kunne denne uka sette et kryss i kalenderen. Onsdag 16. oktober begynte Hasås avd. Telemarksbruket å skjære grantømmer.
Mindre import
– Vi begynner nå å skjære gran på Telemarksbruket for å høvle kledning selv. Vi reduserer importen av kledningsråstoff til Hasås fra Sverige. Produktet blir mer kortreist, vi bruker mer av råstoffet vårt i egen verdikjede og øker dermed lønnsomheten i selskapet, forklarer Øynes.
Etter de gode tidene for trelast i pandemiårene, ble Telemarksbruket oppgradert med bedre tørkekapasitet slik at anlegget kan produsere opptil 130 000 kubikk i året.
– Trelastmarkedet er rammet av en nedgangsperiode nå, men vi har over tid rigget oss til vekst. Vi har hatt en moderat investering for å oppnå bedre kapasitet og bedre økonomi. Oppgraderingene som er gjort, er utført uten mer gjeld.
– Det har skjedd store endringer i tømmer- og trelastmarkedet. Vi vil utnytte det markedet slik at skogeieren får en høyere pris for kvalitetstømmer, sier Øynes.
Sikrer råstofftilgangen
– Da sagbruket fikk ny sag i 2004, ble det bygd for både gran og furu. Vi skal fortsatt være et typisk furubruk som skjærer rundt 75 000 kubikk, men produksjonsøkningen opp til 100 000 kubikk må skje med gran.
– Det er krevende å få nok råstoff. Med grantømmer sikrer vi tilgangen, forklarer fabrikksjef Håkon Helgerud Myhra ved Hasås avd. Telemarksbruket.
Sagbruket er en viktig tømmerkunde for skogeierne i hele Telemark. Furutømmer kommer fra hele Telemark, mens grantømmeret primært kommer fra skogeiere i Midt-Telemark og Seljord.
Telemarksbruket, som er et nisjesagbruk og satser på produkter av god kvalitet, skal skjære grantømmer med toppdiameter på 19 cm og oppover.
– Det meste fra stokken går inn i egen verdikjede, til kledningsproduksjon i Kodal i Sandefjord og til konstruksjonsvirke i Eiken i Hægebostad. Unntaket er sidebordene fra stokken. De selges på eksport og til emballasje innenlands, forklarer Myhra.
Grantømmeruka
Saglinja må omstilles noe i forbindelse med skjæring av to ulike treslag. Derfor skal det kjøres grantømmer gjennom anlegget hver fjerde uke. De andre tre ukene skjæres furu.
– En artig effekt av gran på saga, er at det lukter helt annerledes. Det lukter juletre, som en kollega uttalte. Så her blir det julestemning hver fjerde uke hele året, konkluderer fabrikksjefen.
Om Hasås avd. Telemarksbruket
SAGBRUK: Telemarksbruket ble etablert i 1978. Heleid av AT Skog siden 2021. Lokaliseringen er gunstig for mottak av kortreist kvalitetstømmer fra skogeiere i nærliggende kommuner.
TRELAST: Standard dimensjoner og kvaliteter, pluss en stor andel trelast med nær 100 % kjerneved og kvistfrie dimensjoner.
PRODUKSJON: Skjærer 75 000 kubikkmeter furu årlig, som tilsvarer rundt 360 000 tømmerstokker. Telemarksbruket fyller hvert år opp 750 flisbiler og 750 lastebiler med trelast. Skjæring av grantømmer vil øke det årlige volumet gjennom saga med minimum 25 000 kubikkmeter.
EIERSKAP: Hasås er eid av AT Skog konsernet. Hasås har fusjonert inn tre selskap i sitt handelshus de siste årene og består av Hasås i Kodal i Sandefjord, Telemarksbruket i Midt-Telemark, Eikås i Hægebostad og Lundgrens Hyvleri i Nordmaling i Sverige.
Hovedbilde: Driftsleder Almir Muftic i sagbua. Foto: Håkon H. Myhra
