Med oppvekst i Trøndelag er det lett å tro at denne karen blander sukker og gjær i kjelleren, men Jon Bjarne Onsøien har helt andre interesser. Han brenner ved og halverer strømregningen.
– Jeg har ønsket meg vedfyringsanlegg så lenge jeg kan huske, sier trebarnsfaren, som bor landlig i utkanten av Skien. Jon Bjarne jobber med digitale skogbruksplaner i AT Skog. På fritiden liker han å hogge ved. Det gir kroppen god trening og han får brukt skogressursene.
– Alternativet er at skogen gror igjen og råtner. Jeg har alltid likt tanken på å fyre i ovnen. I utgangspunktet var det jeg som var mest opptatt av vedfyringsanlegg, men nå er ungene og kona engasjert, også.
Erfaring med 70 anlegg
Jon Bjarne tok kontakt med rørlegger Helge Kisfoss i Sauherad, som har bygd opp og montert rundt 70 vedfyringsanlegg i Telemark de siste 20 årene. Han har vokst opp på gård på Nordagutu, der faren bygde et fyringsanlegg for ved allerede i 1979. Dette anlegget har Helge modernisert slik at to eneboliger og alt vannforbruk på gården nå varmes opp med vedfyring.
– Det høres kanskje lite ut med 70 anlegg, men det er faktisk ganske mange. Siden strømmen har vært billig siden midten av 1980-tallet, har ikke rørleggerbransjen opplevd noe særlig etterspørsel etter alternative energiløsninger. Da har heller ikke noe behov for å bygge opp kompetanse, forklarer rørleggeren.
Flest skogeiere
– Jeg merker en markert økning i interesse for vedfyringsanlegg når det varsles høyere strømpriser og usikkerhet om framtida. Interessen avtar igjen når strømprisen stabiliserer seg, forklarer Helge, som selv har skogeiendom på 400 mål.
– Jeg har alltid vært interessert i å utnytte ved til energi. Installering av 70 anlegg har lært meg mye. Hittil er det flest skogeiere som tar kontakt med meg for å få bygd opp et vedfyringsanlegg. I et miljøperspektiv er det viktig at de som kan fyre med ved, får muligheten til å gjøre det. Mange har slått seg veldig til ro med varmepumpa, men den er jo fortsatt strømforbruker.
– Men hva med dem som ikke har tilgang på egen ved?
– Da er det enkelt å få tak i gratis ved. Mange skogeiere sier ja takk til at folk tynner skog og rydder i veikanter, sier Helge. Han presiserer likevel at vedfyringsanlegg ikke er en løsning hvis du mangler lagringsplass og fyringsrutiner.
– Er du mye på reise i jobben, for eksempel, er det utfordrende å skulle fyre hver kveld. Alle anlegg har elektriske elementer, slik at det likevel er mulig å varme opp huset hvis man ikke er hjemme.
Halvert strømforbruk
Helge mener at en familie med enebolig kan klare seg med under 10 000 kwh i året med vedfyringsanlegg.
– Vi hadde et strømforbruk på rundt 20 000 kwh i året. Jeg har nå testet anlegget i 3 måneder. Jeg har doblet vedforbruket og halvert strømforbruket. Anlegget gir 3 til 4 kwh ut i rommet og 10 kwh til vannet. Målet med anlegget er å kutte ut strøm som oppvarmingskilde til hus og vann. Derfor har jeg valgt et kombianlegg, der solfangere på taket gir energi når sola står høyt og varmer godt, forklarer Jon Bjarne.
– Nøkkelen til suksess i et vedfyringsanlegg, er muligheten til å lagre energien når du produserer mer enn du bruker, sier Helge. I kjelleren hos Jon Bjarne er omvisningen i gang. Det er mange beholdere, rør og målere.
Sparer penger og styrker kroppen
– Kostnaden på anlegget er cirka 180 000 kroner. Regnestykket mitt sier at det vil være nedbetalt på 9 år med dagens strømpris. Jeg fikk statlig støtte fra Enova på til sammen 20 000, så da er summen blitt 160 000. Siden vedbehovet gjør at jeg må ut å jobbe mer i skogen, sparer jeg utgifter til treningssenter, konkluderer Jon Bjarne fornøyd.
– Det betyr jo faktisk enda en innsparing på 6000 kroner per år.