– Vi har samlet alle interessene våre i jobben, sier Såvi Bjåen (25) og Yngve Åmlid (18). Det handler om maskiner, skogsdrift, jakt og hund.

AT Skogs entreprenørselskap Framtre, utvider denne våren med enda et hogstlag i Vest-Telemark.

– Jeg hadde planer om å kjøpe en brukt skogsmaskin og ta oppdrag for AT Skog. Jeg var villig til å bruke noen millioner for å eie en egen maskin, men så fikk jeg tilbud om jobb i Framtre, sier Såvi, som bor i Vinje.

Nå er han ekstra fornøyd med situasjonen med fast jobb som skogsmaskinfører. Han har vært med å velge den nye maskinen fra John Deere, som blir hans arbeidsplass fra mai.

Sikrer hogstkapasitet

Framtre ble etablert i 2020. Oppstarten med det første driftslaget i Sauda, skjedde som følge av at en daværende entreprenør i området ville avvikle selskapet sitt. For å sikre videre muligheter for å få utført hogst, kjøpte AT Skog maskinene og beholdt skogsmaskinoperatørene i arbeid.

– Framtre er et resultat av at entreprenørsektoren har endret seg de siste årene. Å finansiere skogsmaskiner er blitt krevende. Et driftslag med lassbærer og hogstmaskin, koster oppunder 11 millioner kroner i maskiner, sier daglig leder i Framtre AS, Christer Aartveit.

Satser i framtidsnæring

– Behov for rekruttering til yrket i kombinasjon med høye maskinkostnader, gjorde at vi i AT Skog måtte ta grep og sikre at vi har maskiner og mennesker til å gjøre jobben når skogeierne vil hogge. Skogbruk er en framtidsnæring. Behovet for lærlingplasser er stort. I Framtre har vi nå tre lærlinger. De jobber i driftslag i Froland, Vinje og Ølen, forklarer Aartveit.

Framtre er heleid av AT Skog Invest og har siden 2020 etablert seg med driftslag i Ølen, Sauda, Nordfjord, Sunnfjord, Drangedal, Froland, Vegårshei og Vinje med totalt åtte driftslag. Selskapet har 20 ansatte.

– Følger interessene mine

Yngve bor i Fyresdal og begynte som lærling i Framtre i fjor sommer, rett etter at han fylte 18 år. Etter to år med naturbruk og skogbruk på KVS Bygland, ønsket han seg en lærlingplass i skogsmaskin.  

– Jeg har alltid likt å jobbe med maskiner. Jeg har vært med en kamerat av faren min ut for å jobbe i skogen. Jeg har tatt et yrkesvalg ut fra interessene mine, oppsummerer han.

Yngve kjører tømmeret ut av skogen med lassbæreren, men skal etter hvert i gang med opplæring på hogstmaskinen.

– Som skogsmaskinfører må vi tenke maskinelt, vi må tenke på lønnsomhet for skogeieren og legge tømmeret slik at lassbæreren og tømmerbilsjåføren kan hente tømmeret på en effektiv måte. Vi skal utføre hogsten etter PEFC og legger gode planer for drifta, forklarer Såvi, som er utdannet skogsmaskinoperatør.

Kortere reisevei

Han har alltid hatt interesse for skogsmaskiner og skogbruk, men i mangel av lærlingplass endte han først opp i anleggsbransjen.

– Det er greit å tjene mye penger, men du skal trives også. Lønna i skogsmaskin er ikke så ille. Det har skjedd et løft på lønnsfronten, konkluderer han.

En verdi de begge setter pris på, er at de fra april skal slippe usikkerheten med å pendle til og fra jobb over Haukelifjell.  Det har vært ruskete i vinter og mye stengt over fjellet. Såvi skal ikke lenger bli bortskjemt med ferdig middag hos tante og onkel i Røldal, der han bor når han jobber i vest. Yngve skal ikke lenger ha med middagsrester fra mor og far, som gjør at han har enkel matlaging etter lange arbeidsdager.

På rett sted

– Det blir en glede for meg å få kortere reisevei. Jeg styrer arbeidsdagene mye selv og kan jobbe lange dager for å få en langhelg. Det er sosialt å jobbe i maskinen, selv om jeg sitter alene. Det blir mange timer i telefonen med andre maskinførere. Vi møter tømmerbilsjåførene når de henter lass og er på entreprenørsamlinger og kurs med AT Skog, forklarer Såvi.

– Vi er havnet på rett sted, bekrefter de to skogsmaskinførerne i Framtre.