– Store verdier i distriktene går tapt. Skogen er ikke noe verdt om 50 år om ikke skogeierne rydder skogen sin. Det er forferdelig trist, sier Jannicke Modell Røhmen.

Hun funderer mye på hva som skal til. Hvorfor steller ikke skogeierne skogen sin? Og hvis de ikke har tid til å gjøre det selv, hvorfor bestiller de ikke proff hjelp?

Verdier går rapt

– Jeg er forferdelig engasjert i ungskogpleie. Mannen min og jeg rydder 200 mål på egen eiendom hvert år. Hvis vi ikke rydder vekk løvtrær som kjapt dominerer over grantrær eller regulerer avstanden mellom furutrærne, går verdiene vi skal overlate til de neste generasjonene tapt.

Et hårete mål

Jannicke har tatt på seg oppgaven å få skogeiere i Agder til å bli best i landet på ungskogpleie. Målet er å komme opp i 40 000 mål utført ungskogpleie som et permanent årlig nivå innen utgangen av 2025. Hun beskriver det selv som et hårete mål.

– Min erfaring er at kostnaden med stell av skog ikke er årsaken til manglende ungskogpleie. Da kunne jo skogeierne gjort det selv. Min erfaring er at skogeierne mangler kunnskap om hvorfor det er så viktig. I tillegg vet de ikke hvor gunstig det er og hvor billig de kan få dette gjort, forklarer Jannicke.

50 prosent statstilskudd

Statsforvalteren har sørget for at nesten alle kommunene i Agder har 50 prosent tilskudd til ungskogpleie i prosjektperioden. I tillegg er det flere kommuner som legger ekstra tilskudd i potten. AT Skog gir 10 prosent rabatt på bestillinger før 1. juni. På toppen av det hele kan skogeierne lønne egen innsats eller dekke kostnaden til en proff skogsarbeider med skogfondsmidler.

– Husk alltid å sette av mest mulig av oppgjør fra hogst på skogfond, slik at du har nok penger til å stelle skogen du planter, er hennes råd. Hvor mye du skal sette av til skogfond for å kunne stelle et felt i årene fram til neste hogst, kan også skogbruksleder i AT Skog gi råd om.

– Nesten gratis

– Å stelle ungskogen kan nesten gjøres gratis. Det finnes ikke et argument for å la være. Ungskogpleie er lønnsomt uansett fordi du tar vare på tidligere investeringer i ny skog. Det finnes ikke areal med ungskog i vekst der du kan slippe å rydde. Det må gjøres minst en gang, kanskje to eller tre, før skogen er berget, fortsetter Jannicke.

Eneveldig skogbruksminister…

Hvis hun var skogbruksminister for en dag, ville hun vært streng.

– Å plante ny skog etter hogst, er en lovpålagt oppgave. Stell av ungskog er frivillig, selv om kravet er blitt strengere i den nye PEFC standarden. Jeg ville derfor vært en eneveldig og streng skogbruksminister, lover hun.

Alle skogeiere med ungskog skulle blitt pålagt å gjøre ungskogpleie på alt areal minst en gang. Jeg ville innført en driveplikt på areal med ung skog.

– Selg skogen

– Hvordan klarer du å være så engasjert når skogeierne er så trege med skogstellet?

– Jeg blir frustrert når jeg ser skog som ikke blir ivaretatt. Det ser stygt ut. Jeg tenker jo hva som er vitsen med å eie skog hvis du ikke er interessert i å ta vare på skogen? Da bør den heller selges til noen som vil skape verdier til glede for samfunnet og næringsgrunnlaget for kommende generasjoner. Skogeiere som får utført ungskogpleie på eiendommen har all grunn til å være skikkelig stolte.

Framtidens verdi på bygda

– Godt skjøttet skog skal sikre bosetting og verdiskaping i bygdene i framtida, sier 53-åringen, som er oppvokst midt i Trondheim by. Hun kaller seg likevel ikke byjente. Hun fant kjapt veien til nærmeste skog. Interessen for skogbruk vokste med sommerjobber der hun plantet og drev skogstell før hun tok utdannelse i skogbruk med fordypning i skogskjøtsel og landskapsøkologi.

– Jeg føler at jeg får utrettet noe innimellom. Det er gladhistorier. Der jeg møter motstand og ikke får gehør for budskapet, må jeg bare godta at skogen kommer til å ende med liten verdi. Når jeg hører skogeiere klage over dårlig tømmeroppgjør og kostbar driftspris på hogsten, spør jeg hvordan skogen så ut da den skulle hogges. Har du utført ungskogpleie på dette arealet? Er skogen full av rask, blir det bare rask.

Og dette er riset bak speilet…

– Da blir det dyrt å få utført hogst. Trærne har hatt dårligere vekst i kampen om lys og næring. Framdriften for maskinene er dårlig med en rotete skog og driftsprisen blir dermed høyere. Da kreves forhåndsrydding med motorsag, som tar 20 til 50 kroner per kubikk fra hogstoppgjøret. Du ender i tillegg med en større andel av det dårlige tømmeret, altså massevirke og bio, som ikke er så godt betalt. Andelen bartrær blir færre fordi løvtrærne dominerer og skogens kapasitet for CO₂ binding utnyttes dårligere. Det stritter i meg når jeg ser en ustelt skog, avslutter Jannicke Modell Røhmen. 

FAKTA

Ungskogpleieprosjektet i Agder

MÅL: 40 000 mål utført ungskogpleie årlig fra 2023 til og med 2025

PROSJEKTEIER: Statsforvalteren i Agder, Agder fylkeskommune, AT Skog, kommunene og Nortømmer