Norsk Skogrydding vant nylig fire av fem anbud om linjerydding for Statnett. En trasé på 140 kilometer skal ryddes i sommer.

Skog under høyspentledningene må vekk. Det samme gjelder trær som kan falle over ledningene. I vår tok Norsk Skogrydding fatt på arbeidet med å rydde under og ved siden av traseen med høyspentledninger fra en transformatorstasjon ved Goltil en transformatorstasjon ved Sognsvann. Hele veien går to høyspentlinjer parallelt med hverandre.

Omfattende jobb

– Strekningen er på cirka 140 kilometer. Det er en stor jobb i et område med mye skog. Vi kommer til å holde på gjennom hele sommeren. Nå har vi 21 arbeidere i sving i Hallingdal og på Sokna, sier Ola Aamodt, prosjektleder for arbeidet som Norsk Skogrydding gjør for Statnett.

AT Skog og Viken Skog eier 50 prosent hver av Norsk Skogrydding. Selskapet utfører linjerydding over hele landet. Selskapet har om lag 25 faste og midlertidige ansatte på årlig basis, men i barmarksesongen er omkring 100 skogsarbeiderne i sving. Hovedkontoret er i Drangedal i Vestfold og Telemark.

Rydder og bevarer

Girts Kairiss, Lauris Rudzitis og Maris Ciekals jobber for fullt med hver sin motorsag. Det er ikke meningen at alt av busker og trær skal fjernes under høyspentlinjene, og det er noe de tre karene fra Latvia er meget godt klar over.

• Einer skal få stå i fred, fordi de vokser så sakte og fordi de er med på å holde rasktvoksende løvtrær i sjakk.

• Furuer som er én til fire meter høye, kappes i brysthøyde. Det gjør at de fort blir en del av menyen til elgen.

• Rogn, osp og selje (ROS-artene) blir ikke kappet ned med mindre de er altfor høye. ROS-artene er som kjent elgens desiderte favoritter.

• Dersom avstand fra trærne til kraftlinjene er over 17 meter, kan trærne stå.

Unngå hindringer

Bjørk og gran, som elgen knapt nok lukter på, blir derimot hogget ned. Han legger til at under selve mastene må alt bort. Der skal det være velstelt.

– I tilfelle noen av Statnetts teknikere må opp i masten, eller dersom masten må legges ned på siden, skal det ikke være stammer og greiner arbeiderne må bakse med for å få gjort jobben sin.

Unngår yngleplasser for biller

Under ledningene mellom mastene blir imidlertid nedskårede trær og busker liggende.

− Barken må bort fra grantrær som det er en viss størrelse på og dersom grantrær utgjør mer enn fem kubikkmeter per dekar. Det er en ganske tidkrevende jobb, men nødvendig for å unngå at disse trærne blir yngleplasser for granbarkbiller, forklarer Aamodt.

Det er Statnett som har ansvar for sentralnettet, som har det høyeste spenningsnivået, som regel 300 eller 420 kilovolt. I det Norsk Skogrydding tar fatt på jobben, vet de at det er et belte på 38 meter under kraftlinjene som skal ryddes.

Tilskudd til skogeierne

Fra Gol til Oslo går det to linjer parallelt med hverandre. Det betyr at det ryddes i et belte på 76 meter. Ved siden av kraftlinjene skal trær i et belte på 10 meter på hver side vurderes. Er de like høye eller høyere enn ledningene, bør trærne ned. Topografien gjør at det varierer hvor høyt over bakken høyspentledningene henger, som regel fra cirka 15 til 30 meter.

– Noen steder, både her på Sokna og andre steder, er det en god del skog som bør tas ved siden av kraftlinjene. Statnett betaler tilskudd til skogeierne for at enkelte trær hogges. Tilskuddet er basert på risikoen trærne i kanten utgjør for kraftlinjene. De høyeste trærne gir mest utbetaling, sier prosjektlederen, som opplyser at skogeierne fortsatt eier grunnen, men at Statnett i sin tid ervervet retten til å føre strøm i kraftlinjene over grunneierne sine eiendommer.

− Kraftlinjene legger beslag på mye skog, men samtidig har vi jo et stort behov for elektrisk kraft, som her til lands også er en fornybar ressurs i likhet med skogen. Dessuten gir kraftlinjene jobb til en god del mennesker. I tillegg mener jeg skogeierne blir kompensert ganske godt for trærne som må hogges i Statnetts prosjekt, sier han.

Arbeidet må varsles

Trær under og ved siden av kraftlinjene tilhører skogeieren. Noen skogeiere velger å hente ut bjørk og eventuelt annet virke som kan bli til ved.

– Det er viktig å understreke at arbeid innenfor 30 meter fra en høyspentledning må varsles, og det kan ikke skje uten tillatelse fra Statnett eller andre nettselskap. Vi samarbeider med hogstentreprenørene om å hogge langs kraftlinjene, og noen trær kan ikke felles uten at noen fra oss i Norsk Skogrydding er til stede. Ved hjelp av hogstteknikk, taljer og vinsj kan vi felle trær i ønsket retning uten at infrastrukturen skades, forteller Aamodt.

Tekst og foto: Bjørn H. Pettersen/Viken Skog