– Jeg vil savne morgenkaffen på sagbruket, der vi har den faglige og sosiale praten, sier Ole Grimsgaard (65).
I løpet av sine 11 år som daglig leder på Telemarksbruket i Bø, har han bare hatt fire dager med hjemmekontor.
– Jeg må ta pulsen på dagen og være til stede. De uformelle samtalene med kollegaer gir ofte grunnlag for gode løsninger og riktige beslutninger.
En uformell leder
Da Ole Grimsgaard begynte som daglig leder på sagbruket i hjertet av Telemark, visste han ingenting om tømmerkvalitet, produksjon på sagbruk og markedet for trelast.
– Det var et privilegium å få oppleve voksenopplæring i en alder av 55 år. Jeg ble rekruttert inn i jobben med et klart mål, – å få bedre lønnsomhet på bruket. Jeg er ydmyk til kompetansen folk har.
– Oppgaven min har vært å få ut potensialet i hver enkelt. Jeg har jobbet med dyktige folk. Kompetansebasen er enorm. Jeg er uformell og kan ta avgjørelsene ute der vi allerede tar praten, forklarer Ole.
Fra 1. oktober overtok Håkon Helgerud Myhra som fabrikksjef. Samtidig blir Telemarksbruket fusjonert inn i Hasås fra i høst.
Les mer: Telemarksbruket fusjoneres inn i Hasås
Drivkraften
Han har aldri vært redd for å ta på seg nye oppgaver. Tvert imot er det kombinasjonen læring og samhandling med mennesker som er den viktigste drivkraften hans.
– Å jobbe sammen med mennesker gir meg energi. Å kombinere det med maskiner, er en perfekt match for meg. Jeg har gledet meg til jobben hver dag. Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg ikke har gledet meg. Jeg har hatt det så bra med yrkesvalgene mine, at jeg kunne gjort det samme igjen, oppsummerer han.
Han er utdannet fra krigsskolen og jobbet 13 år i Forsvaret. Etter mye flytting i jobben med små barn, søkte han seg til industrien. Elkem i Porsgrunn ble neste arbeidsplass. Deretter inn i etablering og drift av spesialavfallsanlegget til NOAH i Brevik, jobbet med rensing av silisium til REC og i noen år medeier og rådgiver i Team Consulting.
Mer synlig sagbruk
– Alle har hørt om Forsvaret, de fleste har hørt om Elkem og REC. Da jeg kom til Telemarksbruket, var det ingen i min bekjentskapskrets som hadde hørt om det. Selv ikke i Bø er det veldig kjent.
– Etter at vi fikk en sak i Bø Blad, ble det litt mer blest. Vi har bevisst benyttet avisa for å synliggjøre Telemarksbruket i nærområdet. Mulig vi også har blitt mer lagt merke til i nærmiljøet gjennom arbeidsklær, sier den tidligere yrkesmilitære Ole.
Han innførte raskt arbeidsuniform der det tidligere var mange ulike antrekk i bruk.
En kresen kunde
Etter nesten 12 år på Telemarksbruket, er han klar for en ny fase i arbeidslivet. 65-åringen blir pensjonist, men absolutt ikke arbeidsledig. Med seks voksne barn i alder 21 til 39 år, fem barnebarn, hund, hus i Skien, hytte på fjellet og nyinnkjøpt seilbåt, er det nok av gjøremål for familiens altmuligmann.
– Jeg liker veldig godt å snekre. Jeg handler der jeg kan plukke materialene selv og er en kresen kunde. Jeg vurderer hvert terrassebord, så det tar litt tid. Jeg identifiserer meg med selskapet jeg jobber for, så da Moelven eide Telemarksbruket kjøpte jeg materialer fra Moelven. Nå kjøper jeg bare det som kommer fra Hasås. Jeg vet at de leverer høy kvalitet, konkluderer Ole.
En grønn ambassadør
– Hva er du mest fornøyd med etter årene på Telemarksbruket?
– At jeg har bidratt til å utvikle en organisasjon som er robust og faglig sterk. Det er investert 40 millioner kroner i bruket de siste ti årene, vi har utviklet oss digitalt og har sikret framtidig drift gjennom fornuftige investeringer som vil gi økt kapasitet. AT Skogs strategiske eierskap, som ser bruket i en større sammenheng, har vært fortreffelig. Å fusjonere med Hasås er helt riktig for videre utvikling og effektivisering, sier Ole.
Han er en grønn ambassadør, som blir provosert over kunnskapsløshet.
– Og enda verre hvis kunnskap brukes på feil måte. Vi skal alltid se fordeler og ulemper i det vi driver med, men det grønne skiftet har skognæringen vært i så lenge vi har benyttet skogen som byggemateriale. Å drive et aktivt skogbruk er ekstremt viktig for CO2 fangst. Min generasjon har vært storforbrukere og som bestefar blir jeg lei meg over det jeg ser av klimaendringer. Hvilken arv etterlater vi oss? Da er det godt at sagbruket bidrar med et bærekraftig råstoff.
Ikke helt pensjonist…
Ole, også kalt Besse av familiens minste, skal ikke bare være pensjonist framover. Han har tatt på seg en 40 prosent stilling hos Trosvik Maritime innen vedlikehold.
– Kanskje det blir 50 prosent jobb. Historisk sett er jeg ikke god på å begrense meg, men det må jeg jobbe med. Det sier kona.
– Jeg har veldig mange drømmer om ting jeg vil gjøre. Jeg har innsett at jeg kommer til å dø med en sekk full av drømmer som ikke blir realisert. Jeg har alltid vært glad i friluftsaktiviteter og ekstremsport.
– Jeg har 400 fallskjermhopp, har drevet med dykking, fjellklatring og prøvd hangliding. Det siste endte med styrt den første dagen og det var like greit. Det ble med den turen. Det er mange ting jeg vil gjøre, men så kjenner jeg samtidig at det aller viktigste for meg er familie, barn og barnebarn.