Når Ørjan Gangstø kjører tømmer, fordeles vekten av lasten på 24 hjul.

– Jeg har kjørt tømmerbil med fire sett hjul foran og tre sett på hengeren i ett år. Siden det er svært få veier i vest som er godkjent for 60 tonn, er flere hjul en god løsning, sier tømmerbilsjåføren i Vindafjord.

Sammen med far og to søstre driver han firmaet Gangstø Transport og kjører tømmer for AT Skog fra skog til kai.

– I firmaet har vi to tømmerbiler med fire akslinger. Å kjøre med dette blir bedre og bedre for hver dag, sier Ørjan.

Per i dag er det tre tømmerbiler i vest som har valgt vektfordeling på flere hjul.

Når tømmerbilen kjører på veier som ikke er godkjent for mer enn 32 tonn, slik situasjonen ofte er i vest, blir transporten kostbar og lite effektiv.

Flere turer med mindre last gir større veislitasje. Flere hjul på tømmerbilen gjør transporten mer veivennlig.

Både vektfordeling og framkommelighet er optimal sammenliknet med tiden da tømmeret ble kjørt på lastebil med fire hjul.

Bærekrafts- og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal og teamleder for frivillig vern og næringspolitikk, Jan Ivar Rødland, jobber begge for en best mulig tømmertransport i hele AT Skogs geografi.

Etter møter de gjennomførte i fjor høst, er 40 kilometer kommunal vei oppskrevet.

Statens vegvesen oppdaterer veilister 1. april og 1. oktober hvert år med strekninger som er blitt godkjent for større belastning.

I veilistene blir næringspolitisk arbeid til synlige resultater som betyr enormt mye for skognæringen.

I møte med eierne av veiene, som fylkeskommuner og kommuner, formidler de hvordan tømmerbilene kan utføre transportjobben på en sikker og veivennlig måte.

– Det er mange gevinster i en slik dialog. Bedre trafikksikkerhet, mindre veislitasje, lavere kostnader og mindre miljøutslipp, samtidig som at tømmertransporten kan bli mer effektiv, sier Rødland.

Tømmerbilene er blant de mest oppdaterte og moderne kjøretøyene i tungtrafikken, men alle ser hva de frakter.

Dette kan være årsak til oppmerksomheten tømmerbilene får fremfor annen tungtrafikk.

– Tømmerbilen er ikke tyngre enn annen tungtransport. Vekten fordeles på mange hjul, opptil 26 hjul på 24 meters vogntog, forklarer Thorsdal.

Den er bevegelig som en slange og kommer seg fram tross smale veier. Tømmerbilen er tilpasset oppgavene den skal utføre.

En av skognæringens største utfordringer er merkostnadene i frakt av tømmer med kortere biler og lavere vekt enn konkurrerende land.

Norske tømmerbiler kan maks kjøre med lengde på 24 meter og 60 tonn vekt, der veiene er tillatt for dette, vel og merke.

På Vestlandet er merkostnadene ekstra belastende. Der kjører tømmerbilene med 12,4 meter og maksvekt 32 tonn.

Mange steder kan ikke kvalitetstømmer bidra i det grønne skiftet fordi kostnadene blir for store med mange småturer, kalt kipping, for tømmerbilen.

I tømmertransporten på Vestlandet blir det mye kipping.

– Oppskriving av veier oppleves som skummelt av administrasjonen i kommuner og fylkeskommune, selv om det betyr færre turer og mindre slitasje, sier tømmerbilsjåfør Steinar Dale, som av de andre sjåførene kalles kippekongen.

For Steinar er det mye heft med tømmer som skal av og på bilen og ekstra kjøring med halvtom tømmerbil når han frakter tømmer som må kippes.

Det er ikke bærekraftig for noen parter.

– For tømmerbilene er det viktig å kjøre med størst mulig nyttelast. Da får vi minst mulig veislitasje, oppsummerer rådgiver Dag Skjølaas i Norges skogeierforbund.

– Tømmerbilene i dag er de mest oppgraderte kjøretøyene på norske veier og de mest veivennlige.

Skjølaas har jobbet med transport og infrastruktur på vegne av skognæringen i mange år. Det klare budskapet hans etter år med forskning, konsekvenser og resultater er klar.

– Skognæringen ønsker 4 – akslet bil med 3 -akslet tilhenger på 19,5 meter. Og i områder med de beste veiforholdene vil vi ha 4 – og 5 – akslede tømmerbiler.

– Bruer er sjekket og godkjent for 60 tonn. Da er det viktig at vi sender et felles budskap til myndighetene, sier Skjølaas.

Han er skognæringens utsendte i en arbeidsgruppe, som sammen med Statens vegvesen og Norges lastebileierforbund (NLF), skal jobbe videre mot en mer effektiv tømmertransport både i øst og vest.