For oss er et bærekraftig skogbruk forvaltning og bruk av skog på en måte som hensyntar biologisk mangfold, produktivitet, foryngelsesevne og potensiale. Forvaltningen skal i dag og i framtiden fylle relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. 

Økonomisk 

• Aktiv utnyttelse av skogressursene 
• Tilfredsstillende lønnsomhet og verdiskaping i næringen 
• Avsetning av norske skogprodukter på det internasjonale markedet 
• Sikre framtidige generasjoner minst like godt ressursgrunnlag som i dag 
• Styrking av ressursgrunnlaget med hensyn til både volum og virkeskvalitet 

Miljømessig 

• Ivareta skogens kvaliteter og mangfold
• Grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som naturlig hører hjemme i Norge 
• Sikre at skogens betydning i klimasammenheng opprettholdes og økes 
• Redusere mulige forurensninger fra skogbruket
• Forebygge kjørespor og ivareta kantsoner mot vann og vassdrag
• Bevare kulturminner og utvikle kulturlandskapet

Sosialt 

• Videreutvikle skogbrukets bidrag til levende bygder og lokal verdiskaping 
• Variert friluftsliv med rike naturopplevelser 
• Trygt arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt 
• Ivareta forbrukernes interesser 

Artsmangfoldet i skogen er i dynamisk utvikling. Årlig utføres hogst på omtrent en halv prosent av skogarealet i Norge. Artssammensetningen endres som følge av hogst. Samtidig skjer det gradvise endringer på de arealene som ikke hogges. Trærne vokser seg større for hvert år, samtidig som noen trær også dør. Det fører til at nye arter etablerer seg i takt med at skogen blir eldre. På arealet som hogges vil arter, som er knyttet til skogsmiljø og trær, bli berørt. Samtidig vil andre arter ha fordel av denne endringen. Det gjelder for eksempel mange løvtrær, grasarter, urter og pollinerende insekter.

Mer ekstremvær minner oss om klimakrisens nærvær. I siste rapport fra FNs klimapanel (IPCC, 2021) tegnes et svært alvorlig bilde, samtidig som det påpekes at de verste konsekvensene knyttet til global oppvarming fortsatt kan bremses. I dette bildet gis skogens potensial til lagring og binding av CO₂ stor plass. 

Paris-avtalen fra desember 2015 er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende og forpliktende for partene. Gjennom avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minimum 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. 

Agenda 2030 med tilhørende bærekraftmål ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. De 17 bærekraftmålene er sentrale i omstillingen til en grønn økonomi. Skog i vekst tar opp CO₂ og lagrer karbon, og motvirker på den måten klimaendringer.

FN gjennomførte to nye toppmøter høsten 2022 som får følger også for norsk skogbruk. I Egypt var det klimatoppmøte, mens det i Canada ble gjennomført et tilsvarende møte med tema naturkrise. Her ble det inngått enighet om en naturavtale, som blant annet vil ha et sterkt fokus på beskyttelse av natur i ulike former. Avtalen er ment å tilsvare Paris-avtalen for klima, men så langt er den nye naturavtalen ikke juridisk bindende for landene som har sluttet seg til denne.

EU fokuserer også sterkt på skogbrukets påvirkninger på klima og natur. Et viktig tema er hvilken tidshorisont som skal legges til grunn. Tidshorisonten vil påvirke sterkt hva resultatene og effektene blir. Legger man til grunn et kort tidsrom, vil dette kunne gi svært uheldige konsekvenser for skogbruket. Satt på spissen vil det mest hensiktsmessige da bli å redusere avvirkningen. Skogbruket i Norge og Norges Skogeierforbund jobber sammen med andre nordiske land om disse spørsmålene. Ikke minst hvordan Norge kan tilpasse seg EUs regler på en hensiktsmessig måte.

Vår kvalitets- og miljøpolitikk gjelder kunder, leverandører og ansatte. Det er summen av handlinger fra disse tre gruppene som skaper resultatene. Når skogeier leverer tømmer til AT Skog, er de å betrakte som leverandører. Kvalitets- og miljøkravene fastsettes som en del av kontraktsbetingelsene for alle tømmerleverandører gjennom AT Skog. 

Hovedmål 

• å oppfylle alle inngåtte avtaler i henhold til våre gjeldende kvalitets- og miljøkrav samt avtalte frister og marginer
• å følge PEFC og FSC sertifiseringskrav ved forvaltning av eiendommer som inngår i våre sertifikater 
• å følge opp vedtatte rutiner som har betydning for kvalitet og miljø samt vise åpenhet i miljøspørsmål
• å forbedre vedvarende mål for organisasjonen AT Skog
• å lære opp alle ansatte i operasjonell drift og entreprenører i ny PEFC Skogstandard
• å redusere sporskader etter drift 
• å redusere antall kilometer for tømmerbiler 

Miljøpolicy AT Skog

AT Skog har søkelys på bærekraftig skogbruk og områder der vi påvirker mest med tanke på ytre miljø. Det er viktig å øke skogens tilvekst og sunnhet med tanke på framtidsskogen slik at vi  sikrer bærekraftig skogproduksjon og karbonbinding. For å oppnå dette er planting etter hogst viktig å utføre så raskt som mulig, samt bidra til økt ungskogpleie. Vi bruker mye ressurser på dette arbeidet og utfører kontroller på om foryngelse er blitt vellykket, også på hogster som er avsluttet for over 3 år siden.

Når hogst utføres med maskiner, blir skogbunnen påvirket. Vi forsøker å etterlate så lite spor som mulig. Det er viktig å unngå ras, avrenning og erosjon, slik at terreng, grunnforhold og vannmiljø i minst mulig grad blir påvirket. AT Skog har søkelys på å minimere fare for kjørespor ved å utføre god planlegging før hogst, foreta forebyggende tiltak, både før og under hogst, samt å utbedre alvorlige kjørespor så raskt som mulig etter hogst.

Skogen er et levested for mange arter og i områder der skogen er særs rik på miljøverdier, er vern et godt alternativ der hogst ikke kan eller bør utføres. AT Skog har egne ansatte som jobber med frivillig vern og vi er en stor leverandør av naturreservater. For å ivareta det biologiske mangfoldet i hogstområdene, setter vi igjen gode kantsoner, døde trær, høgstubber og livsløpstrær. Videre blir det på den enkelte skogeiendom avsatt nøkkelbiotoper. Dette er viktige faktorer for å bevare levestedene for mange skogslevende arter.

Miljømål 

• Fokus på å minimere faren for erosjon og avrenning i forbindelse med skogsdrift
• Foryngelse og ungskogpleie som sikrer framtidsskogen 
• Vannbeskyttelse 

FSC sertifisering

AT Skog har et gruppesertifikat på FSC og hvert gruppemedlem utarbeider en forvaltningsplan på sin eiendom. Det blir også utarbeidet en oppsummering av forvaltningsplanen av AT Skog. Har du synspunkter på hvordan skogsdrift gjennomføres på disse eiendommene, eller er uenig i implementering av skogbruksstandarden, så kan du ta kontakt med AT Skog 

FSC sertifisering prosedyre

FSC policy 

AT Skog skal ikke være direkte eller indirekte involvert i handel med skogprodukter med ulovlig opphav som: 

• Hogst eller handel med ulovlig avvirket tømmer eller andre skogsprodukter 
• Tømmer som er avvirket i strid med tradisjonelle og menneskelige rettigheter 
• Tømmer som er avvirket i områder med høye naturverdier 
• Tømmer fra områder som avskoges permanent eller skal gjøres om til plantasjer 
• Tømmer fra genmodifiserte treslag 
• Med hensyn til arbeidsmiljøet, følges lover og regler i arbeidsmiljøloven. 

AT Skog følger Norsk PEFC skogstandard. Les mer og se sertifikatene våre her: Skogsertifisering

Nøkkelbiotoper er viktige skogsområder som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting. Skogen får vokse og dø helt naturlig. Kravet om etablering av nøkkelbiotoper kom gjennom PEFC miljøsertifiseringen for 20 år siden. Til nå har norske skogeiere satt av 1 million dekar skog som nøkkelbiotoper, fordelt på 90 000 biotoper. Dette tilsvarer 140 000 fotballbaner. I AT Skogs geografi har vi om lag 17 200 nøkkelbiotoper (36 959 utvalgte livsmiljø) med et samlet forvaltningsareal på 206 700 dekar.

På vegne av medlemmene er AT Skog landets største leverandør av frivillig vern. Dette har AT Skog bistått skogeiere med siden 2002. Skogeiere som tilbyr areal, bestemmer selv om de vil si ja til vern eller ikke etter utredning. Skogeier får erstatning for tømmer og grunnverdi. Erstatningen er skattefri. 

Skogeieren får rådgivning og hjelp fra AT Skog underveis i utredningsprosessen for frivillig vern. Vi hjelper til med alt fra avgrensing av verneområdet, betingelser for vern og erstatningsforhandlingene med staten.

Les mer om frivillig vern her: Frivillig vern

Leverandør av tømmer til AT Skog forplikter seg gjennom tømmerkontrakten å følge Norsk PEFC Skogstandard og gjeldende lover og forskrifter ved all skogbehandling på sin eiendom. Norsk PEFC Skogstandard består av 30 kravpunkter som skal ivareta økonomiske, økologiske og sosiale interesser.

Les mer her: Miljøansvar

Vi har laget en kort film om treets rolle i det grønne skiftet.

Se filmen her: YouTube