Blir Kim Løland lottomillionær, skal han ikke slutte i jobben. Tvert imot.

– Sørlandsterrenget kan være strevsomt til tider. Det er trangt, bratt, steinete og blaut, men så fort jeg får en fin dag på jobben er alt glemt. Og de gode dagene er det flest av.

På oppdrag i sør

Skogsmaskinfører Kim jobber for et av landets største skogsentreprenørfirma, Altiskog AS. Med ni komplette hogstlag utfører firmaet hogst og framkjøring av tømmer for AT Skog på Sørlandet.

Kim har akkurat begynt på et nytt hogstoppdrag i Lyngdal. Grantrærne står rette, høye og hogstklare. I skogbrukskartet er dette omtalt som G26, altså granskog og vekstforhold som scorer ekstremt godt.  

Spektakulær natur

– Jeg har verdens beste utsikt fra maskinen. Det er fjelltopper og daler, soloppgang, solnedgang, utsikt over blikkstille vann og måneskinn. Jeg kunne tatt mange stilige bilder, men foreløpig lagres opplevelsene inne i hodet mitt, forklarer Kim.

– Jeg kommer masse rundt i områder jeg ikke har vært før og ser skog til ulike tider av døgnet og til ulike årstider. Norsk natur er ganske spektakulær til tider.

Variert rutinearbeid

– Å utføre hogst er blitt rutine, men likevel er oppdragene veldig forskjellig. Jeg står opp ofte i 5 – 6-tida på morgenen. Jeg har fjernkontroll til maskinen, så om vinteren kommer jeg til ferdig oppvarmet hytte og isfritt vindu. Jeg får også jobbet med kroppen, for innimellom må jeg ut å felle trær med motorsag. Motorsaga må til for å få med alt som bør felles i hogstoppdraget, men stort sett bruker vi profesjonelle fellere til denne jobben.

– Kjipt kan bare bli bedre

– Får jeg oppdrag i veldig lett og fint terreng, så er det litt wow. Men det må ikke bli for lett heller, for da kan det bli litt kjedelig. Jeg liker utfordringer. Er jobben kjip et sted, så er det bare en enda bedre opplevelse når jeg kommer til neste sted, forsikrer Kim.

Kim jobbet som rørlegger og håndmann på anlegg før en kollega lurte på om han ville kjøre lassbærer. Han hadde litt erfaring med å kjøre store maskiner, som gravemaskin og dumper.

– Å kjøre tømmer ut av skogen synes jeg var gøy, så jeg satset alt og kjøpte egen hogstmaskin i 2015. I starten var det en forferdelig følelse, for jeg følte at jeg skulle velte overalt. Det var ganske så skummelt.

Feigere enn maskinen

– I maskinen sitter du ganske høyt og jeg var ikke vant til bevegelsene, men en god regel er å være feigere enn maskinen. Hogstmaskinen jeg kjører nå som ansatt for Altiskog, var ny i fjor. Den har kjørt cirka 1300 timer og vi er gode venner, forsikrer Kim.

Med det mener han at han vet hva maskinen har kapasitet til og hva han selv mestrer.

– På en drift med grei framkommelighet kan jeg felle 200 kubikk på en 8 timers dag, det vil si rundt 400 – 500 trær. Dette varierer med type skog, forklarer han.

Ser muligheter

– For å jobbe som maskinfører må du trives i eget selskap, være løsningsorientert og flink til å improvisere. Det er en fordel å være litt mekaniker også, men min grønne maskin er så solid i dag at det blir mindre skruing og mer jobbing, sier Kim.

– Jeg ville valgt hogstmaskinfører som yrke hvis jeg var i starten av arbeidslivet i dag, konkluderer han.

I maskinen får han all info om oppdraget fra AT Skog, hvor mye han har felt, hvordan tømmeret skal kappes, sortering og hvem som er kunden.

– Hogger skogen inni hodet

– Skogeierne er veldig glad i å komme og se på hogsten. De fleste jeg møter er ganske engasjerte og det synes jeg er gøy, forklarer Kim.

Etter at skogbruksleder Eivind Kvinlaug i AT Skog har grovplanlagt drifta, går han selv en runde i terrenget før han begynner på den nye drifta.

– Da hogger jeg skogen inni hodet og visualiserer løsninger, utfordringer og potensielle problemer, forklarer 43-åringen, som har en oppfordring til skogeiere.

For neste generasjon

– Selv om det er mange små eiendommer, er det viktig at skogen forvaltes. Vi hogger skogen i dag for at neste generasjon skal kunne hogge kvalitetsskog igjen, konkluderer Kim.

– Små eiendommer har også muligheter og mange små skogeiere går ofte sammen for å lage større prosjekter som er lønnsomme, forklarer Eivind.

I hogsten Kim og Eivind møtes i denne dagen, er det rette grantrær med en god veksthistorikk.

– Det blir ikke så fin skog som dette uten avstandsregulering og ungskogpleie, oppsummerer de to.