Nytt hus bygd med gammel teknikk. – Godt å komme hjem

Da daglig leder på Tinnoset sag skulle bygge nytt hus var valget lett. Huset til Trond Kaasa og kona Hege Kaasa er bygd i stavlaft – en teknikk med røtter i gammel norsk byggeskikk.

– Stavlaft betyr at det kun er rammen på veggen som er laftet. Mellom stavene er det vanlig reisverksvegg, forklarer Trond.

– Vi valgte stav i første etasje og laft i andre etasje fordi vi syns det er fint og fordi det gir et hus som puster og har godt inneklima.

5 meter under taket

Både stav og laft er gamle byggeskikker i Norge. Blant de eldste bygningene vi kjenner til, som er bygd i stav, er stavkirkene.

– Vi valgte denne byggemåten fordi vi synes det er fint og fordi det gir et hus som puster, forklarer ekteparet, som har utsikt til flott natur.

Teknikken med stav og laft er kanskje historisk, men stilen hjemme hos Hege og Trond er moderne og gjennomført. Huset har store vindusflater og åpen løsning mellom stue og kjøkken. Takhøyden måler nærmere 5 meter.

Saktevokst tømmer

– Tømmeret som brukes til lafting er valgt ut på bakgrunn av strenge kriterier. Vi bruker lokalt tre og AT Skog er den største leverandøren vår. Tømmeret skal være saktevokst, noe som gir mye kjerneved og svært sterke og holdbare materialer. Slikt tømmer vokser gjerne på skrinn og næringsfattig jord, forklarer Trond.

Ekteparet flyttet inn i sitt nybygde hus i Gransherad i Telemark for tre år siden. Trond forklarer at stavkonstruksjonen gir flere valgmuligheter enn tradisjonelt laft. Det er for eksempel enklere å bygge hus med åpne løsninger, eller la vinduene gå fra gulv til tak over 5 meter, slik som i deres spisestue.

En egen ro

– Vi har fått det som vi ville, jeg ville ikke forandret noen ting. Tømmeret gir en egen atmosfære, det blir en helt annen følelse enn med plastoverflatene man gjerne ser i andre nye hus, en egen ro, sier Hege.

– Det hører vi ofte fra folk som er på besøk også, at det er en sånn rolig og god stemning i huset. Her er det godt å komme hjem, konkluderer Hege.

Trond og Hege har valgt en åpen løsning mellom stue og kjøkken. Vedovnen varmer opp huset med vannbåren varme i gulvet.
Ekteparet har gjort mye av arbeidet med huset selv, og brukt materialer fra egen skog flere steder. Panelet i stue og kjøkken er av osp hogd på egen eiendom.

Bord fra egen skog

Huset er tegnet av Arnt Darrud som holder til i Midt-Telemark og har spesialisert seg på bygg i laft.

– Jeg fant en hytte jeg var veldig fornøyd med, sier Hege.

– Vi tok utgangspunkt i den og fikk hjelp av arkitekten til å gjøre tilpasninger. Det viktigste var å få plass til et langbord som kunne samle hele storfamilien med barn og barnebarn.  

Bordet, som nå står plassert på kjøkkenet i det nye huset, er fire meter langt og bygd av materialer fra egen skog.

– Hele huset er egentlig tegnet og tilpasset det bordet, ler Hege.

Utsikt til naturen

I tillegg til at spisebordet måtte få plass, ønsket ekteparet seg store vinduer for å slippe inn lys og få utsikt til naturen som omkranser eiendommen. Det nybygde huset ligger plassert like nedenfor gården hvor Hege og Trond bodde tidligere, og hvor den yngre generasjonen nå har flyttet inn og overtatt driften. Til gården hører med en skogeiendom på rundt 1900 mål.

Spisebordet er fire meter langt og har plass til hele storfamilien.

Panel av osp

– Vi har gjort mye av arbeidet på huset selv og brukt materialer fra egen skog flere steder. Panelet i stue og kjøkken er av osp hogd på egen eiendom, forklarer Trond og Hege.

Det sies gjerne at stavlaft er billigere enn tradisjonelt laft, men Trond nyanserer dette bildet.

– Med stavlaft følger det med en del snekkerarbeid etter at laftekassa er satt opp. Dersom du skal leie inn folk til å gjøre denne jobben, tror jeg laft og stavlaft kommer ut temmelig likt i pris.

Huset til Hege og Trond er bygd med stavlaft i første etasje og tradisjonell liggende laft i andre etasje.

Raskere enn i gamle dager

Huset er levert av Tinnoset Bygg og Laft AS hvor Trond jobber som daglig leder. Tinnoset er et spesialsagbruk for grovt tømmer til laft og restaurering. De er kjent for å levere håndlaftede bygg i topp kvalitet.

Etter ankomst til Tinnoset blir tømmeret barka, skjært og tørka ned til 18 til 20 prosent fuktighet. Deretter blir stokkene høvla, før selve lafteprosessen starter. Dette skjer i den store laftehallen på sagbruket. Ferdig bygg blir så demontert og satt opp igjen ute på byggeplass.

Trond forklarer at når tømmeret blir kunstig tørket så forkorter det tiden huset må stå og synke før det er innflytningsklart. Dette gjør at byggeprosessen går raskere enn den gjorde i «gamle dager».

Trond i laftehallen på Tinnoset sammen med lafter Thomas Angre. På Tinnoset driver de både med nybygg og restaurering av eldre laftebygg.

Hus som kan stå i hundre år

Men selv om byggeprosessen går raskere nå enn før, er holdbarheten på husene minst like god.

– Hus i stav og laft kan stå i hundrevis av år. Teknikken er den samme nå som i middelalderen. Det er bare å ta en titt på et bygdetun eller gamle gårder, så ser du hvor lenge et hus i stav og laft kan leve, avslutter Trond.

Skrevet av Maren Rønning
31/10/2024