NAVN: Olav A. Veum

ALDER: 43

UTDANNING: Master i skogøkonomi (forstkandidat) fra Universitetet på Ås.

YRKE: Styreleder i Norges skogeierforbund, styremedlem i AT Skog fra 2006 og styreleder siden 2010, har rundt 20 større og mindre styreverv knyttet til skog og bioøkonomi. Er skogeier med totalt 4000 mål produktiv skog.

SIVILSTAND: Gift med Kristin, tre døtre på 9, 10 og 13

BOR: Fyresdal

 – Jeg er ikke spesielt tålmodig, men jeg klarer å se de lange linjene, sier styrelederen i AT Skog, som jobber med imponerende lange perspektiv.

– Det er ikke jeg som skal hogge skogen jeg planter i dag, men det er helt ok. Nylig hogde jeg skog som faren min plantet for 55 år siden. Jeg husker den som ungskog, så jeg opplever jo resultater, konkluderer Olav A. Veum. Han lar seg ikke vippe av pinnen av tiden som tikker og går for å lykkes i politikk og skogbruk.

– Det er helt frivillig og til dels ganske morsomt, konkluderer han om sitt altoppslukende næringspolitiske arbeid for 36 000 skogeiere i Norge.

– Jeg sitter i bilen 800 timer og kjører 55 000 kilometer i året, så jeg kan også kalle meg deltidssjåfør, sier trebarnsfaren, som denne dagen er hjemme med datteren Frida. Frida skal gjøre lekser. Far har begynt å tenke på talen. To ganger i året skriver han nemlig spesielt viktige taler. Den ene er til skogeierforbundets årsmøte. Den andre skal oppsummere fjoråret og veien videre for de tillitsvalgte fra skogeierlagene i Agder og Telemark.

Les Olav Veums tale her: Styreleders tale til AT SKOG SA 2016

– Jeg tenker mye på hva som skal sitte igjen hos skogeierne etterpå. Talen blir ofte skrevet helt på tampen før årsmøtet, men tankeprosessen begynner lenge før. Hovedbudskapet i år er at vi har klart å omstille oss i et tømmermarked i stor endring. Vi har fantastiske muligheter framover, sier styrelederen, som beskriver seg selv som en optimist av natur.

– Jeg er opptatt av mulighetene. Det kan nok være irriterende at jeg er så positiv, men vi oppnår mest når vi ser framover. For tre år siden var ikke bioøkonomi på den politiske agendaen i det hele tatt. Nå har dette snudd. Hvis vi evner å ta dette videre, er skognæringen inne i «en perfekt storm». Der sammenfaller ønske om ny sysselsetting etter oljealderen og det tvingende behovet for en klimavennlig utvikling, som skaper store muligheter for skognæringen.

Veum har stor nok skog til å jakte elg, hjort, rein og rådyr på egen eiendom. Gården Brokke er på rundt 10 000 mål. I tillegg har familien en skogeiendom i Tokke.

– Å eie skog er et gode og en glede. Samtidig betyr eierskap at du har et ansvar. Vi bygger opp ressurser over lang tid. Målet er å gi fra oss en skog i bedre stand enn det vi overtok. Bestefaren min satt i det første styret i Nidarå tømmersalgslag. Siden jeg var 18, har jeg brukt mye av min tid i skogbruket.

–  Å legge grunnlaget for verdier i et perspektiv på 100 år framover, er det mest fascinerende med denne bransjen, synes jeg. Skog og næringspolitikk krever en langsiktig plan. Jeg klarer å se de lange linjene. Å få beveget Norge inn i det grønne skiftet, tar utrolig lang tid. Vi må likevel være handlekraftige. Det er 120 000 skogeiendommer i Norge, så vi er ingen liten gruppe.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg blir lett engasjert, har godt humør og er opptatt av å være oppdatert på kunnskap.

– Hva syns du er kjedelig?

– Å skrive reiseregninger, male hus og plukke stein på jordene. Det er forferdelig kjedelig, sier Veum. Datteren legger til at han ikke er god til å bake, men far forklarer at han ellers er en habil kokk.

– Hva er ditt favorittverktøy?

– Batteridrillen. Den kan jeg bruke til alt fra skismøring til snekring.

– Hva er den beste nistematen i skogen?

– Under jakta må jeg ha pølser og bacon over bålet. Og kaffe. Ingenting er så godt som bålkaffe.

– Konkurransen om tømmeret øker. Hvorfor skal skogeiere velge samvirket?

– Graset er ikke grønnere på andre siden. Å levere til andre, er med på å bygge ned vårt eget. AT Skog er ikke etablert for andres skyld, men for oss skogeiere i Agderfylkene og Telemark. Det er vårt redskap. Vi skal ha konkurransedyktige priser og lave kostander. Samtidig er det å drifte eget selskap, som å dyrke egen skog. Det er en langsiktighet i dette fellesskapet, som gir best effekt på sikt.

– Har du et skjult talent?

– Jeg spiller gitar og synger litt. Mange tror nok også at jeg er en teoretiker i dress, men hjemme liker jeg best praktisk arbeid ute. Fram til nå har jeg ikke brukt snekker på gården. Vinterhagen er laget av tømmer jeg har hogd selv, det er skåret lokalt og huset er bygd opp av meg fra A til Å. Med mye møter og strategiske planer, er konkrete oppgaver den beste rekreasjonen.