Skogeier Bjørn Tørnes har ikke tvilt et sekund på at han skal pleie skogen så godt han kan. Derfor har han fått tynnet skogen i vinter.

Trærne som får vokse videre, vil få en ny vår. Skogeieren i Drangedal overtok Tveit gård med en godt stelt skog i 1992.

– Det er 35 år siden, konkluderer Tørnes ettertenksomt. Han er pensjonist etter et langt yrkesliv der han har forpaktet gård med skog og korn, drevet bensinstasjon, jobbet på anlegg og vært en ivrig skogsarbeider i egen skog. Faren var tømmerhogger.

– Det kommer noen etter

– Jeg var med ham ut fra jeg var liten. Vi har stort sett hogd selv, men satt bort hogst til skogsmaskiner etter hvert, forklarer Bjørn, som har 4500 mål produktiv skog.

– Jeg har hogd 300 til 400 kubikk selv årlig. Skogen har alltid vært veldig godt skjøttet. Jeg har aldri tvilt på om jeg skulle stelle skauen. Om det ikke hadde vært lønnsomt i dag, hadde jeg gjort det likevel. Vi har et barnebarn som vil overta. Om ikke jeg får se hvordan skauen vokser i min tid, kommer det noen etter.

Hekta på ved

Sammen med kona gleder han seg over at 9 barnebarn er kommet til – og ekstra gøy er det at flere av dem er glad i å være ute og jobbe med ved.

Han lar tynningslaget gjøre jobben, men liker å komme seg ut i skogen så ofte som mulig. Derfor bruker han all sin ledige tid på ved. Noe av bjørka som blir felt i tynningsoppdraget, havner på vedplassen der Bjørn trives aller best. Han har kjøpt en ny vedmaskin til 350 000 kroner, som er koblet til en gammel traktor, en Fiat fra 1974.

– Den traktoren durer og går og bruker nesten ikke diesel. Om jeg er hekta på ved? Jo, jeg er nok det.

Lønnsom tynning

Med gode tømmerpriser de siste årene, har skogeieren gått i pluss når han har fått utført tynning. Et tynningslag har nylig ryddet 350 mål skog. Trærne som hogges har en god tømmerverdi og finansierer oppdraget og vel så det.

– Mange skogeiere bør rydde mer i skauen, både ungskogpleie og tynning. Jeg ville tynnet skauen uansett om det ikke ble penger igjen. Det er ikke oppgjøret som er viktig. Skauen blir veldig fin, trærne vi beholder vokser mye bedre og gir lønnsomhet på sikt, konkluderer Bjørn mens han ser utover skogsområdet der tynningsmaskinen jobber.

Trærne er rundt 60 år gamle. De fineste trærne med grønn krone og rett stamme får stå.

Mange fordeler

Skogbruksleder i AT Skog i Kragerø og Drangedal, Marius Sannes, minner om at ungskogpleie og tynning er viktige tiltak for å oppnå en god tømmerinntekt på hogsttidspunktet. 

– I tillegg blir områder som er tynnet svært gode til å jakte i. Skogen åpner seg og en kan få mange flere jaktsjanser. Det vil også bli mye mer blåbærlyng i skogen etter tynning, som er en viktig nøkkelart med hensyn til artsmangfoldet og spesielt for storfugl i skogen, avslutter skogbrukslederen.

FAKTA

Tynning

HVORFOR TYNNE: De beste trærne, også kalt framtidstrær, får bedre plass, mer lys og mer næring til å vokse seg store. Konkurrerende trær av dårlig kvalitet fjernes.

LØNNSOMHET: Hensikten med tynning er å øke verdien på gjenstående trær, som får bedre kvalitet og større dimensjoner.

SALGBART: Tynning kan bli skogeiers første anledning til inntekter fra en skogbestand. Tømmeret sorteres og selges i ulike sortiment.

AVTALER: AT Skog har avtale med dyktige entreprenører, som utfører tynning.

PRIS: Prisen ligger rundt 455 kroner (+/- 10 kroner) per kubikk. Om skogen har fått pleie i tidligere år, er avgjørende for tynningsprisen. Tynning krever forhåndsrydding med motorsag.