Hvor snart bør skogen tynnes? Når må Nicolai ut med ryddesag på det nye plantefeltet? Hvor er miljøverdiene?

En tidlig morgen står rådgiveren fra AT Skog på gårdstunet hans i Bamble. Nicolai Kleiven har bestilt ny skogbruksplan.

Ønsker oversikt

Skogbruksplanlegger Stein Magne Bårnes er klar med kart, gps og et skogfaglig blikk idet morgenen gryr. Trærnes alder og skogens tilstand skal kartlegges.

Skogeieren selv, Nicolai Kleiven, driver eget firma, har kone og 3 barn. Skogeiendommen på rundt 1000 mål i Bamble kommer i annen rekke i en travel hverdag.

– Jeg er opptatt av å forvalte min del av Moder Jord til neste generasjon. Da jeg overtok skogen, måtte jeg lære alt fra bunn. Jeg ønsker at barna mine skal få en lettere tilgang til skogen enn jeg har hatt, sier Nicolai.

– Med skogbruksplanen vil jeg få oversikt over ressursene i skogen og tidspunkt for når jeg må tynne og rydde. Jeg har ikke så mye tid til det, men synes det er behagelig arbeid å gå med ryddesag.

Lærer mer om egen skog

– Det ser riktig ut at dette området er G20. Toppskuddet er stort allerede, forklarer Stein Magne ute i det nyplantede hogstfeltet. G står for gran. Tallet bak står for høyden treet har ved 40 års alder. De beste vekstforholdene måles opp til 26.

– Ungskogpleie bør vi legge inn som et nødvendig tiltak tidlig i skogbruksplanen, for her er det god bonitet, konkluderer Stein Magne.

– Jeg har lært mye av skogbruksleder Finn Schøning i forbindelse med hogst og planting, sier Nicolai om den bratte læringskurven som ny skogeier. Begrep som bonitet og ungskogpleie har han styr på nå.

– Jeg har et bedre utgangspunkt nå enn da jeg begynte å forvalte eiendommen for 10 år siden, forklarer Nicolai.

Plan for nåtid og framtid

Stein Magne tråkker langbeint over hogstfeltet, der små granplanter allerede er i vekst. I arbeidet med ny skogbruksplan, bruker han gamle planer, laserscanning som er utført av Statens kartverk og tolkning av flybilder. Sammen med dagens befaring, gir det ham et godt grunnlag for å vurdere skogens ressurser i nåtid og framtid.

– Jeg tror vi prioriterer å se på behovet for ungskogpleie. Den er vanskeligst å vurdere utfra flybildene, forklarer han til skogeieren utpå formiddagen.

Skogeierens barn, Rebecca, Benjamin og Angela, var med og plantet i vår.

– Det er fint at de kan være med å plante den skogen de en gang skal hogge. Jeg tror tømmerverdien vil øke i årene som kommer, sier Nicolai, som deltar på befaringen sammen med AT Skog.

Her utarbeider AT Skog planer

AT skog har nå oppdrag med å lage skogbruksplaner i kommunene Marnardal i Lindesnes kommune og Midt-Telemark. I denne runden gis det tilskudd til utarbeidelsen.

Dersom du ikke har bestilt skogbruksplan allerede, kan du ta kontakt med Kjetil Vinje: kv@atskog.no

FAKTA

Hva er skogbruksplan?

En skogbruksplan gir deg oversikt over ressursene i skogen din. Planen består av lett lesbare kart og råd om hvordan eiendommen bør drives best mulig med hensyn til økonomi og miljø i et langsiktig perspektiv.

Hvorfor trenger jeg ny skogbruksplan?

For å få oppdatert oversikt blant annet over aldersfordeling og volum i skogen. En ny planperiode skjer etter 10 til 15 år. Med oppdatert plan blir det enklere å sende dokumentasjon når du skal søke tilskudd til planting og ungskogpleie.

Kan jeg bruke skogfondet mitt til skogbruksplan?

Ja, det kan du. Her kan du sjekke din skogfondskonto.

Hvem starter en planprosess?

Fylkesmannen tar initiativ til nye skogbruksplaner i en kommune. Et lokalt takstutvalg består av skogeiere (ofte gjennom skogeierlaget), skogbrukssjefen som sekretær og fylkesmannen som rådgivende part. Per i dag gir staten 50 prosent tilskudd til skogbruksplaner. AT Skog er en utøvende aktør, som får oppdrag etter anbudsrunde.