Med en spesielt god nese for skogbrannlukt, erfaring fra slukking og beredskapsutstyr med i hogstfeltet, er Gregory, Svein Arild og Geir Håkon rigget til kjapp reaksjon hvis det lukter svidd.

– Jeg kan kjenne lukta av skogbrann veldig tidlig og på lang avstand. Det er en helt egen lukt som er annerledes enn grassbrann, sier skogsmaskinfører Svein Arild Straume (28).

Skognæringen har igjen forberedt seg på en tørr sommer. For hver sommer, erfares noe nytt som gjør beredskapen bedre.   

Les mer: Tenk risiko og bruk sunn fornuft

Vurderer risiko og tiltak

– Jeg møter stadig folk som lurer på om vi kan drive med hogst og utkjøring av tømmer når det er så tørt. Da forklarer jeg at vi er så godt beredt som vi kan være og at vi alltid har samråd med skogbruksleder i AT Skog for å vurdere risiko ved å gjennomføre drifta og diskutere tiltak, forklarer Gregory Franklin (57).

I tillegg til å kjøre lassbærer i Midt-Telemark Skog AS, er han i frivillig beredskap i den lokale skogbranntroppen.

Retningslinjer for skogsdrift: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

– Når vi gjør det vi skal for å forebygge og sjekker det vi skal for å unngå skogbrann, så kan vi senke skuldrene når vi kjører maskiner. Med beredskapspakke på maskinene og en ekstra 1000 liters dunk med vann, kan vi bidra mye for å stoppe brann i tidlig fase. I beste fall får vi slukket kjapt.

Lyn hyppigste årsak

– I forrige tørkesommer i 2018 var det helt ekstremt. I Telemark var det 37 skogbranner samtidig. Da er skogbranntroppene viktige hjelpere i etterslukking og sørger for at brannmannskapet får sjans til å hvile innimellom oppdragene. Så lenge jeg har vært med i troppen og de tjue årene jeg har kjørt skogsmaskin, har lynnedslag vært årsak til skogbrannene i Telemark, oppsummerer Gregory.

Han tenker en del på at en gnist fra kjettingene kan være nok til å antenne skogen.

– I denne hogsten kan vi ikke ta av kjettingene. Det er for bratt, men da kjører vi på grankvistene som hogstmaskinen kvister av trærne, forklarer Gregory.

Flytter til skygge og fukt

– Blir skogbrannfaren for høy, vurderer vi å flytte til områder med mer skygge og mer fukt i skogbunnen, sier Svein Arild.

Når han kjører hogstmaskinen, er et viktig tiltak mot skogbrann å unngå steinskjæring. Da feller han treet litt lenger opp på stammen enn vanlig slik at stein og sagkjede ikke får kontakt og lager gnister.

Varslet skogbrann

Da Svein Arild kjørte til matbutikken for en drøy uke siden, så han lynet slå ned i en kolle utenfor Skien. Han er vant til å være oppmerksom når det lyner. Han merket fort røyken som kom opp fra området og varslet brannvesenet.   

– Jeg lokaliserte brannen, meldte meg frivillig og deltok på etterslukkingen, forklarer skogsmaskinføreren. Han har skogbrannfare i ryggmargen og vet hva han skal se etter for å oppdage skogbrann tidlig.

Også daglig leder og medeier i Midt-Telemark Skog, Geir Håkon Myhre (27), har deltatt i skogbrannslukking. Skogbrannkurs hos Skogkurs er utført, slik det kreves av maskinførerne for å kunne jobbe med hogst og utkjøring av tømmer når det er skogbrannfare.

Rutine før hjemreise

– Vi går en runde og sjekker der vi har kjørt på slutten av dagen. Vi er i skogen i en time etter avsluttet arbeid for å være sikre på at ikke en gnist ligger og ulmer, forklarer maskinførerne.

Der Gregory og Svein Arild for tiden utfører hogst, har de utsikt over et stort område av Midt-Telemark. Begynner det å stige røyk opp fra et skogsområde flere kilometer unna, vil de oppdage det kjapt.

På maskinene har begge montert beredskapsutstyr, som består av en vannkanne med såpevann, brannstryker, spade og vannkanne med spredehode. I tillegg har de med en 1000 liters vanndunk med 25 meter brannslange og brannpumpe.

– På fredagene før vi tar helg, vasker vi maskinene med brannslangen. Det er et viktig brannhemmende tiltak. Ren maskin gjør at kjøling ikke tettes med støv. Så fyller vi opp med 1000 liter vann igjen fra en bekk i nærheten slik at dunken står klar når vi er tilbake på mandag.

FAKTA

Forebygger skogbrann

RISIKOVURDERING: Skjer i samråd med skogbruksleder i AT Skog. Drifter kan stoppes og/eller flyttes til områder med granskog i dalsøkk og skyggefulle steder der skogbunnen er fuktig. Unngår og utsetter drifter i tørre furuåser.

FOREBYGGING: Kjører uten kjettinger der dette er mulig for å unngå gnister. Vasker skogsmaskinene en gang i uka i den tørre sommersesongen for å holde tørre kvister og støv unna maskindeler.

OBSERVERE: Skogsmaskinførerne er til stede i skogen fra morgen til kveld, ofte med god utsikt til større områder. Med trent nese for svidd lukt og blikk for skogbrannfare, kan de bidra til å oppdage skogbranner tidlig.