Granbarkbillene er på vei til nye områder. Nå gjelder det å følge med i skogen. Det er svært lønnsomt å få ut tømmeret i tide.
AT Skog har ansatt Maria Groven (24) i en prosjektstilling for å finne og forebygge skade fra barkbiller.
– Prosjektet handlar om å kartlegge område der det er barkbilleangrep, eller potensialet for å bli det, slik at me kan få ut tømmeret så fort som mogeleg mens det endå er verdi i skogen for skogeigar, forklarer Maria, som har kontorsted i Høydalsmo i Telemark. Hun bor i Vinje og har en bachelor i skogfag fra NMBU på Ås.
– Eg tar kontakt med dei dersom eg har fått tips frå skogbruksleierane, kommunen eller ser på kartet at her er det barkbiller, men heilt supert om dei tar kontakt med meg også, sier Maria om hvordan hun kan bistå skogeierne.
Sommeren 2018 var ekstremt tørr, varm og lang. Den stresset mengder av grantrær, og gjorde dem mindre motstandsdyktige mot de skadelige granbarkbillene. Flere steder rundt Oslofjorden kan kanskje granbarkbillene rekke to generasjoner på en og samme sesong.
Telemark og andre steder
I kommunene Kviteseid, Tokke, Vinje og Seljord vest i Telemark har AT Skog ansatt Maria Groven i et ettårig prosjekt for å hjelpe de 1400 skogeierne å avdekke barkbilleangrep. Her, og flere andre steder, kom det en fryktelig storm i 2021. Først var hundretusenvis av graner stresset etter tørke, og alle vindfallene kan ha gitt den økende billebestanden god tilgang på mat, altså ferskt grantømmer.
– Fagfolkene er usikre på hvor høyt over havet granbarkbillene kan gjøre stor skade, men mange skogeiere også her husker med gru de enorme billeskadene mot slutten av 1970-tallet. I tillegg har de jo hørt om katastrofale skader nedover i Europa i løpet av de siste årene.
– Følg med
– Granbarkbiller er skumle, for når granene har blitt brune er det for sent. Billene har formert seg og avkommene har forlatt disse døende trærne. Derfor er det to viktig råd:
Følg med i skogen din. Se etter boremel nede ved rothalsene. Særlig på våren er slike inspeksjoner nødvendige. Det andre rådet er å lære deg granbarkbillenes livssyklus.
Les om dette hos Nibio
Har du tømmer som er angrepet, bør du få dette ut av skogen snarest, og i alle fall før granbarkbillene forlater treet for å gjøre seg klare til neste syklus. De overvintrer i humuslaget nær treet de ble født i.
Maria Groven kommer til å få en travel sesong. Hun skal ut i skogene og sjekke selv. Du er velkommen til å kontakte henne hvis du ser noe mistenkelig.
– Har du skog andre steder, bør du ta kontakt med skogbrukslederen på stedet. De kan råde deg. Det kan fort være flere barkbiller enn du tror, sier Groven.
Langsiktig
På lengre sikt kan du hjelpe skogen din ved å ikke plante «gran på furumark». Dette har blitt et fast uttrykk i skogsammenheng. Betydningen er at vi nå smertelig har fått erfare at planting av gran på tørre åser og der furu naturlig hører hjemme, kan se fint ut helt til problemene oppstår utover i granenes livsløp.
– Bland gran og furu i hogstfeltene, råder Groven. Slik barblanding er en god forsikring mot massive granbarkbilleangrep, og dessuten gir det en mer stabil skog i et nytt klima.
Ja, det oppstår nye utfordringer som elgbeiting og annet, men alternativet med kun gran er stort sett verre. Grana har grunne røtter mot furuenes dype pælerøtter. Derfor vil en barblandingsskog stå mer imot kommende stormer også.
«Stedlig tilpasset skog» blir viktigere og viktigere. Bjørk er også en god løsning mange steder.
Over toppen?
– Resultatene fra barkbilleovervåkingen viser at fangstene gikk ned i flere stormrammede kommuner i 2024 i forhold til toppåret 2023. Det kan tyde på at billetoppen etter stormen i 2021 nå ligger bak oss. Forhåpentlig vil antallet biller gå ytterligere ned i 2025.
– Det er likevel flott hvis man klarer å få angrepne trær ut av skogen mens billene fremdeles befinner seg under barken. Da fjerner man avkommet fra skogen, og bidrar til å redusere mengden biller. Man får også mye bedre pris for helt ferskt billetømmer enn gammel tørrgran. Men å finne og fjerne angrepne trær på et tidlig stadium, er krevende. Det spørs hvor stor andel av angrepne trær man klarer å oppdage, kommenterer seniorforsker Paal Krokene hos Nibio.
– Vær i forkant
Ingrid Knotten Haugberg er fagsjef for skog og utmark hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Hun kommenterer saken slik:
– Vårt klare råd til skogeierne er å vurdere hogst av grønn, levende granskog i nærheten av gran som ble angrepet av barkbiller i fjor. Når barkbillene som har overvintret angriper nye trær i vår, er det et svært kort tidsvindu for å berge dette tømmeret som ferskt virke. Det tar tid å planlegge hogst og skaffe driftskapasitet, så her må skogeier prøve å være i forkant. Ikke vent til billene angriper i vår. En god motivasjon bør være at ferskt virke som går til sagtømmer, er verdt dobbelt så mye som tørrgran som går til bioenergi.
Tekst og foto: Roar Kirkevold/magasinet Skog