Om noen år er Mailinn Stoveland (22) klar til å overta slektsgården i Birkenes. Der har en skogeiendom på 5000 mål vært godt stelt i generasjoner.
– Hadde det vært opp til pappa, så hadde jeg fått overta allerede da jeg var 20 år og ferdig utdannet agronom, sier Mailinn, som i høst begynte å studere psykologi i Oslo. Hun vil ta en master i organisasjonspsykologi før hun flytter hjem til Stoveland gård for godt.
Første jenta
– Jeg blir den første jenta som overtar gården. Mens jeg studerer, er det pappa som har ansvaret for skaudriften. Huset på gården og jordene leies ut. Jeg kjenner på forventningene ved å være 12. generasjon, men jeg synes det er stas. Jeg får hjelp av pappa til driften. Han fikk meg da han var ganske ung, så jeg satser på at han kan hjelpe meg i mange år med skauen. Vi har hogst årlig som AT Skog tar seg av. Jeg er ikke så involvert i skauen ennå.
– Vet at jeg kan
– På agronomstudiet skulle jeg ønske at vi lærte mer om skaubruk, men jeg kan bruke motorsag, ryddesag og kjøre traktor. Jeg vet at jeg kan. Jeg har deltatt i planting i oppveksten, men det synes jeg var veldig kjedelig. Jeg fylte opp plantebelte med så mye jeg kunne få plass til. Så kjørte jeg moped til plantefeltet og fikk de i jorda mens jeg hørte på podkast. Jeg klarte å motivere meg for 250 planter av gangen. Det skal sies at jeg har sluppet billig unna. I oppveksten var jeg med pappa i skogsmaskinen. I mange år drev han eget firma som skogsmaskinentreprenør. Han har alltid fortalt mye om skauen og hvor viktig det er å drive den.
– Viktig for klima
Selv om Mailinn synes noen oppgaver som skogeier kan være kjedelig, er hun opptatt av å bli en skogeier med et langsiktig perspektiv.
– Jeg har stor interesse for skauen og hvor viktig den er for klima. Jeg synes ikke det skjer nok i klimapolitikken. Skaubruk er vårt største fortrinn i klimakrisen, sier Mailinn på sin behagelige sørlandske dialekt.
– Da jeg fortalte medstudentene om meg selv og at jeg skal overta gård, var reaksjonen wow, hvorfor skal du studere psykologi? Det synes de var en merkelig kombinasjon, men jeg vil ha flere bein å stå på, forklarer hun.
I Oslo har hun selskap av huskyen Kika, som får sine daglige lufteturer fra hybelen. Mailinn har en 50 prosent stilling i Senterpartiet, der hun jobber for å få ungdom engasjert i politikk. I 4H er hun kursinstruktør.
– Hva gjør du om ti år?
– Da bor jeg hjemme på gården, har noen dyr og fortsetter å drive skauen så godt som far og farfar har gjort. Jeg kunne tenke meg å ha skaugris, som kan leve ute og rote rundt i jorda.
– Hva ser du når du ser en hogstflate?
– Jeg ser på stubbingen – om den er høy eller lav og om treet er rett kappet. Jeg tenker ikke at det er stygt, men at det vil vokse opp ny skau. For mange andre er nok hogstfelt stygt og spesielt hvis turstien ikke er som den var før. Jeg har stor tillit til at vi kan hogge mye skau. Vi følger PEFC og vi verner gammel skau.
– Velg en ting i tre som betyr mye for deg?
– Riflestokken betyr mest for meg. Rifla fikk jeg i konfirmasjonsgave og det var den jeg skjøt min første rådyrbukk med. Jeg er også glad i bøker. De vil jeg lese på papir. Noen av fagbøkene på studiet er på over 900 sider og veldig tunge, så der kommer jeg nok til å velge digital bok. Hjemme på gården har jeg over 1000 bøker. Det er mest skjønnlitteratur. Og en del bøker om hest, avslutter den neste skogeieren på Stoveland gård.
