– Jeg begynte å kjøre tømmerbil så tidlig som jeg kunne. Da var jeg 18 år, sier Knut Henrik Mustvedt.

Han ble lærling rett etter at han fikk lappen. To år senere, i februar i år, besto han fagprøven med topp score.

Ønsket seg ut

Da han begynte på yrkesfag etter ungdomsskolen, var han ikke helt sikker på hva han skulle bli.

– Det virker som de fleste som jobber med skogbruk, har bestemt seg for hva de skal bli den dagen de ble født. Sånn var det ikke for meg. Jeg vurderte bilmekaniker, men jeg ønsket meg ut i frisk luft.

– Det er ikke bare enkelt å få innblikk i hvordan det er å kjøre tømmerbil, men jeg var heldig. Jeg fikk være med Ivar, som er mammas onkel, forklarer tømmerbilsjåføren fra Skien med fullt lass på vei til Bergene Holms sagbruk i Larvik med sagtømmer.

Denne dagen skal han kjøre tre- fire turer dit.

Skogbruksfamilie

Siden det er lange skogbrukstradisjoner i familien Mustvedt, ble han også motivert og oppfordret av morfar Tor Mustvedt, som eier skogsmaskin og kjører for Mustvedt AS. Firmaet, som eies av Tor og broren Ivar Mustvedt, utfører hogst og tømmertransport for AT Skog. Knut Henrik er nå en av 14 ansatte. 

Meget Godt Bestått

Det første året på videregående, tok han teknikk og industriell produksjon. Han fortsatte med transport og logistikk på vg2, før han søkte seg til yrkessjåførlinja på Notodden videregående skole.

– Morfar har pratet veldig godt om det å bli tømmerbilsjåfør. Jeg visste at jeg ville få lærlingplass hos Ivar. Det har vært veldig mye å lære. Med fagbrev kan jeg langt fra alt, men jeg er en av få som fikk Meget Godt Bestått. Det er jeg stolt av. På skolen var jeg vant til tørt stoff som norsk. Da var det veldig kult og stor variasjon å se hvordan Ivars jobb i tømmerbil var.

Mange utfordringer

– Jobben er veldig utfordrende. Når du er ferdig med å løse en ting, dukker det opp en ny. Jeg ringer etter råd hos andre sjåfører, som er mer erfarne og kjent når jeg kommer til nye steder. Jeg har hatt mest kjøring i Grenland, litt i Vest-Telemark og litt på Sørlandet nå på grunn av teleløsning. Det blir noen netter der jeg sover i tømmerbilen.

– Jeg har kaffetrakter, kjøleskap, mikroovn og fryser, så jeg har det jeg trenger. Det er mange steder jeg ikke kan kjøre inn til for å kjøpe mat med en så stor bil. Da jeg jobbet på Sørlandet nylig, ble jeg glad da en annen sjåfør tipset meg om at det var god plass ved Pizzabakeren i Froland. Favorittmaten er pizza, kebab, biff og nå som sommeren kommer blir det bra med grillmat.

– Jeg har med brød og pålegg når jeg sover i bilen, men det blir veldig kjedelig i lengden så jeg må kjøpe noe godt. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine, og jeg får alltid servert middag når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg er ikke spesielt glad i å lage mat selv, da blir det ofte noe enkelt.

– Moro å møte folk

– Det jeg liker best i jobben, er å kjøre kran. Den første gangen jeg skulle fylle opp et lass, brukte jeg tre timer. Det var kjempevanskelig, men nå klarer jeg å laste på litt under halvtimen hvis terrenget og lasteforholdene er bra.

– Jeg synes også det er moro å prate med mye forskjellige folk jeg møter, forklarer Knut Henrik.

Han har akkurat målt inn tømmerlasset hos Bergene Holm og slått av en prat med en ansatt ved målebua.

På vei tilbake til skogen i Skien, der mer tømmer skal fraktes, ringer han Even. De avklarer hverandres planer og posisjon, slik at de slipper å møte hverandre med hver sin 24 meter lange tømmerbil på en smal skogsbilvei.

– En bratt kurve

– Jeg begynte å jobbe i skogen da jeg var 17. Da ryddet jeg vekk vegetasjon med motorsag slik at Even kom seg fram med skogsmaskinen. Da kjørte jeg til jobben med en lett motorsykkel.

– Det er litt sprøtt å tenke på at jeg et knapt år senere fikk kjøre tømmerbil.  Opplæringen til yrkessjåfør er seks måneder før den praktiske læretiden starter. Den varer i 18 måneder. Det er en bratt kurve. Jeg liker meg veldig godt i skogen. Jobben er selvstendig og når oppgaven er løst, kjenner jeg på stor mestringsfølelse.