– Jeg hadde en liten baktanke med det, innrømmer Thorbjørn Bamle. Skogeieren ville bygge en kilometer lang skogsbilvei med snuplass i enden til 1,2 millioner kroner. Hvordan skulle han få kona med på det?

Da han søkte Bamble kommune om å få bygge skogsbilveien, kunne han fylle ut hva navnet på veien skulle være.

Statens kartverk krever at alle offentlige veier skal ha en adresse. Siden denne veien er privat, skrev Thorbjørn at veien skulle hete Dyvekes vei, rett og slett oppkalt etter kona.

– Overrasket og glad

– Jeg visste ingenting før jeg åpnet eposten med svaret fra kommunen. Der så jeg det sto at veien heter Dyvekes vei. Jeg ble veldig overrasket og glad. Det var veldig koselig gjort – og litt stas, sier Dyveke Aas Bamle.

– Jeg bestilte skilt med en gang, ler hun.

Veifest?

Planen var at veien skulle innvies med en høytidelig veiåpning, men planene ble stoppet av pandemien.

Paret håper de kan invitere til en veifest etter hvert. Thorbjørn har allerede et ønske om å bygge veien lengre.

– Det skal sies at kona ikke var helt uvitende om planen om å bygge skogsbilvei. Vi hadde snakket om dette siden vi skulle ha en hogst, forklarer Thorbjørn.

Fikk tilskudd

Han benyttet seg av tilskuddet til skogsbilvei og fikk dekket 40 prosent med statlige midler. Paret hadde 200 000 kroner på skogfond. Resten av kostnaden dekket de med egne midler.

– I forhold til den totale kostnaden, har vi betalt lite. Med veien fikk vi fraktet tømmer ut fra skogen der trærne var hogstmodne.

– Vi har satt av nye 40 prosent i skogfond fra dette hogstoppgjøret. Jeg setter alltid av 40 prosent, sier Thorbjørn.

Neste generasjon

Thorbjørn og Dyveke har tre døtre på 32, 27 og 22 år. De tenker langsiktig og vil legge til rette for neste generasjon skogeier.

– Foreldrene mine ble med i et veiprosjekt i 1976, som har gitt oss mulighetene vi har i dag. Hadde ikke faren min tatt det valget, hadde vi ikke en gang orket å bære hjem et juletre fra skogen.

– Jeg tenker at å gi noe videre, er viktig. Veibyggingen for snart 50 år siden, har gjort at dagens oppgradering var mulig økonomisk, konkluderer Thorbjørn.

Ikke bare tenke her og nå

Dyveke innrømmer at hun synes kostnaden var høy da planen først ble lansert.

– Det var en liten diskusjon hjemme om veibyggingen, men det er viktig å tenke langt fram og ikke bare her og nå. Støtteordningene til veibygging er også gode og bør benyttes, sier Dyveke.

En livsstil

– Det er en livsstil å eie gård og skog. Det er topp å være skogeier, men det er mye som skal gjøres og vedlikeholdes. Vi rekker ikke over alt, men i stedet for å dra på helsestudio kan jeg jobbe i skogen, sier Thorbjørn.

– Vi har plantet 5000 planter i år der vi hadde hogst. Til våren skal vi plante 3000 trær til og det blir moro. Jeg liker å plante, sier Dyveke.

Om skogsbilveien med navnet til Dyveke kommer på et offentlig kart, er usikkert. Uansett har Dyveke fått sin egen vei. Det ligger mye kjærlighet i stein og grus.