– For noen ser nok en hogstflate fæl ut, men jobben vi utfører er gjennomtenkt og veldig godt planlagt med hensyn til biologisk mangfold, sier skogsmaskinførerne Knut Dag Nordskog (til v) og Jon Rui.

Hvorfor står trær igjen?

Kanskje du tenker at jobben er slurvete utført når halvhogde og døde trær står igjen på hogstflaten, men forklaringen er et bærekraftig skogbruk.

Norsk tømmer er miljøsertifisert. Da følger all skogsdrift Norsk PEFC Skogstandard.

– Enkelte trær står igjen på en hogstflate for at trærne skal spre frø. Å sette igjen frøtrær for at ny skog skal vokse opp, er et av kravene, sier Knut.

Han har jobbet for AT Skog siden 1973. Han begynte med vinsj og traktor før han kjøpte hogstmaskin i 1996. Han er selv skogeier i Tokke.

Livsløpstre

– Vi setter også igjen livsløpstre. Dette er trær som er spesielt fine eller som man ønsker å bevare av andre årsaker. Livsløpstre bidrar også til variasjon i landskapet når ny skog vokser opp. Denne variasjonen er viktig for mange arter.

– Det skal stå et livsløpstre igjen per mål, men vi kan selv vurdere om vi skal samle flere på ett sted, for eksempel i en kant eller mot fjell. En gruppe kan ofte se finere ut enn enkelttrær. Grupper av trær er også bedre rustet mot vær og vind.

Hvorfor står halve og døde trær igjen?

– Noen trær kappes 3 meter over bakken og kalles høgstubber, forklarer Knut.

Høgstubber er 3 til 5 meter tørre stubber, som har en viktig funksjon for fugler, insekter, biller, sopp og lav. Tørre trær skal alltid stå igjen der disse ikke er til fare for alminnelig ferdsel.

– Mange insekter må ha tilgang til død ved for å leve. Derfor må vi legge forholdene til rette når vi hogger.

– Det er ikke sånn at vi bare dundrer inn i en skog uten plan og fornuft. Hogsten utføres med hensyn til planter, dyr og fugler.

Kjører på kvistene

Jon kjører lassbærer, som frakter tømmeret ut av skogen. Da kjører han på bar, som det heter i skogbransjen. Det betyr at maskinførerne legger kvister foran hjulene for å beskytte skogbunnen mot kjørespor. I perioder med lite frost eller mye regn, er likevel hjulspor vanskelig å unngå i terrenget.

Holder turstier åpne

AT Skogs rutine er at kjørespor skal utbedres snarest mulig og senest 9 måneder etter avsluttet hogst hvis sporene er dypere enn 30 centimeter og 10 meter lange. Hogstaktiviteten i AT Skog, uansett om det er skogeier selv som hogger eller profesjonell entreprenør, følger PEFC, norske lover og forskrifter. Under hogst passer skogsmaskinførerne på at kjente turstier holdes åpne og ikke sperres av kvister.

Frisker opp reglene

Jon og Knut har jobbet som et team i skogen i 25 år. Jevnlig er de to på kurs for å friske opp og sette seg inn i nye miljøregler. Oppdateringen skjer sammen med rundt 120 andre entreprenører, som jobber med skogsdrift for AT Skog.

I arbeidstida rekker de to å snakke om det meste. Det skjer enten ved at de parkerer ved siden av hverandre i matpausen eller ringer hverandre mens de jobber.

– Det er slutt på å koke kaffe og fyre bål, forklarer Jon. Det er rett og slett mye mer lettvint å spise i styrhuset på maskinene.

– Helt snøtt før

Jon begynte som skogarbeider i 1973 med traktor og vinsj. Han er utdannet skogtekniker og kjøpte sin første lassbærer i 1994. Han bor i Kviteseid og eier rundt 3800 mål med skog.

– På den tida jeg begynte som skogsarbeider, skulle det hogges helt snøtt, sier Jon og med det mener han at det ble hogd flatt. Etter hvert kom kravene om hvordan hogsten skal utføres for et langsiktig og bærekraftig skogbruk.

– Det går greit å følge PEFC i praksis. Da kravene ble innført, var det veldig strengt. Ikke alt var like fornuftig. Skjermhogst, som innebar å sette igjen en trerekke, blåste ofte ned før eller siden. Nå er kravene lempet og vi som utfører jobben kan få bruke mer skjønn.

Spirer og gror neste år

– En hogstflate ser jo ikke fin ut, mener Jon, men trøsten er at allerede neste vår spirer og gror det fort opp ny vegetasjon. Skogeieren er pålagt å legge til rette for ny skog. Planting skal utføres senest tre år etter hogst.

– En hogstflate er et eldorado for bær- og sopplukkere. For elg og annet vilt blir det et godt beite, forklarer Jon og Knut.

At nye trær vokser opp, er viktig for klimaet. Trær renser lufta. Nye planter binder CO₂ og tømmer gir oss miljøvennlige materialer.