Etter at han ble medlem av skogeiersamvirke i 1958, har han bare gått glipp av ett årsmøte i Drangedal skogeierlag.

– Jeg er en ekte samvirkemann. Jeg er bekymret for utviklingen når skogeierne ikke forstår hvor mye samvirke betyr for tømmerprisene, sier Jon Bjørn Bergane.

Hver vinter siden han ble medlem, har han hogd tømmer i egen skog. Det gjør han også i vinter. 81-åringen bor på gården Bergane sammen med kona Ruth.

Overtok gård da han var 22

– Før skogsamvirke kom, var det tømmerkjøperne som bestemte prisene. Det kunne være ulike priser mellom naboer. Noen fikk solgt, andre ikke. Dette var uholdbare tilstander for bygdene, derfor dukket fellesskapstanken opp, sier skogeieren.

– Å selge tømmer utenfor samvirke, er en veldig kortsiktig tankegang. Priskonkurranse har et kortsiktig mål – og det er å bryte ned samvirket, som har vært der for oss i gode og dårlige tider.

– Vi må ikke glemme at skogsamvirke er mer enn tømmerpriser. Det jobbes bredt for skogeiernes interesser. Det er landbrukssamvirke som har skapt liv i bygdene, mener Jon Bjørn, som overtok gården da han var 22.

Fenriken sa nei

– Drangedal skogeierlag ble stiftet i 1911 og jeg har vært medlem der i over halvparten av lagets historie. Jeg har vært på alle møter og årsmøter, bortsett fra en gang. Da var jeg på militærøvelse. Jeg gikk til fenriken og spurte pent om jeg kunne få fri for å dra på årsmøte i skogeierlaget.

“Jeg tenker det blir årsmøte om du er der eller ikke”, sa fenriken bestemt. På den tiden hadde vi lørdagsmøter fra klokka 10. Klokka 17 måtte vi avslutte, for da gikk bussen hjem igjen.

Ordner det meste på nett

Jon Bjørn sjekker nettsiden til AT Skog hver dag. Han logger seg på skogeierportalen, der han finner bilag og oppgjør. Han melder inn tømmeret han skal hogge via nettsiden. Fram til år 2000, jobbet han i skogen med hest. Da kjøpte han seg helt ny traktor.

– Overgangen fra hest til traktor var grusomt. Det er så godt selskap å ha hest i skogen. Jeg jobber fortsatt i skogen hver dag om vinteren. Hittil i vinter har jeg hogd 100 kubikk og jeg skal klare 200. I årenes løp har jeg drevet ut 17 000 kubikk med hest. Den første motorsaga kjøpte jeg i 1958, en Jobu junior. Jeg kunne se at kjedet gikk rundt, så den egnet seg bare til å felle med, sier Jon Bjørn, som har 900 mål skog.

Hogger trær han har sådd

Det er mye bratte lier, derfor vurderer han nå frivillig vern av halvparten av eiendommen.

– Biologisk mangfold er uhyre viktig. Marka er frodig i Tørdal, så både gran og furu vokser ekstra godt. Det jeg hogger på nå, er 68 år gammelt. Den skogen har jeg selv sådd. Jeg er blitt veldig gammel, konkluderer Jon Bjørn.

Med fire sønner, 15 barnebarn og ett oldebarn, håper han noen vil fortsette med skogsdriften i framtiden.

– Blir penger av skogen

– Jeg har tjent mye penger på skogen. Vi levde godt av min inntekt fra skogbruket og kona som tok seg av melkekyrne. Sånn er det ikke i dag, men det blir penger av skogen i dag, også. Jeg synes AT Skog har vært veldig flinke til å få opp prisene. Siden jeg jobber med motorsag, synes jeg det er veldig bra med tillegget som er innført for hogst med motorsag.

– Hva blir konsekvensen hvis samvirket blir svekket?

– Det ville vært fryktelig. Da må hver skogeier forhandle priser selv. Da blir det ulike priser og i verste fall vil ikke tømmeret bli solgt, sier Jon Bjørn.

– Hadde vi ikke hatt skogeiersamvirke her i Telemarks beste skogbrukskommune, hadde vi ikke fått ut verdiene.