– Vi har det vanvittig greit der far og sønn kan enes så veldig, sier Anders Lia (68). Han lot sønnen overta gården med skogeiendom allerede da John var 28 år.

– Jeg hadde tenkt at jeg ville bosette meg på gården, sier John (40). Han er snekker og kombinerer byggoppdrag med egen innsats i skogen i Vegårshei. Skogsarbeidet gjør han ofte sammen med faren.

Motivasjonen kan bli borte

– Det er veldig viktig at neste generasjon får overta når de er interessert. Å vente i årevis, kan føre til at interessen og motivasjonen blir borte, sier Anders. John giftet seg med Anne Sofie i 2006, flyttet inn i hovedhuset på gården og var en motivert skogeier.

– Da er det dumt å vente. Det er ikke noe mål å sitte og gnu på eiendommen, sier Anders, som i årene etterpå har trives godt som gårdsgutt.

Annenhver John og Anders

John er femte generasjon skogeier på gården. Det var tippoldefaren som kjøpte Lien, som han døpte om til Lia fordi han synes Lien var for jålete.

Siden har det vært en John og en Anders i annenhver generasjon, som har holdt gård og skog vedlike.

I dag er skogeiendommen på 3700 mål.

– Det er ikke penger i skauen om du ikke gjør noe med den, sier de to.

Anders har gravemaskin og har i mange år tatt oppdrag med markberedning rundt i Vegårshei. Han er etterspurt til markberedning, men prøver å trappe ned arbeidsmengden.

– Må være sta

John liker friheten med å drive eget firma. Da kan han konsentrere seg fullt om skogsarbeidet fra senhøsten til påsketider. Sammen har far og sønn tatt ut 1500 til 2000 kubikk med tømmer årlig.

– Å hogge selv, er ikke god butikk. Du må være sta og like jobben. Det er nok et fåtall som hogger 1000 til 1500 kubikk selv slik vi har gjort de siste årene.

– Måten vi jobber på sparer oss for rydding av veier og kjørespor. Det hadde naturligvis vært godt for bygdene om flere utnyttet ressursene de har på eiendommen.

Faren omkom i skogen

Da Anders overtok gården etter sin far, John, var han 31 år.

– Far var veldig nøye med å lære meg opp i sikkert skogsarbeid. Så glemte han det sjøl. Han skulle skjære ned et tre. Han kom ikke helt gjennom stammen med motorsaga før han måtte fylle på mer bensin. Det blåste. Treet, som han nesten hadde felt ferdig, datt over far.

– Å jobbe i skogen, kan være farlig arbeid. Det er derfor viktig å være fokusert og ikke glemme seg vekk. Men hva skal man gjøre etter en ulykke?

– Ting kan gå galt andre steder, også. Det er skogsarbeid vi liker å drive med, sier Anders.

Skogen lokker

John Lia blir av og til lei av å snekre. Han kjenner at skogen lokker. I fjor tok han ingen snekkeroppdrag i et halvt år og bygde ny garasje hjemme hos seg selv. I tillegg har han fått god kontroll på skogeiendommen i perioder med snekkerpauser.

– Avstandsregulering og ungskogpleie er gildt arbeid. Å stelle skauen gir mye bedre verdi. En ting er at det ser fint ut, men hovedgrunnen til ryddingen er at trærne skal vokse bedre.

– Jeg ryddet mye for fem år siden, men nå kan jeg ikke se at jeg har ryddet der. Skogen vokser så fort opp igjen. Jeg liker å ha ting på stell. Det er motivasjonen min som skogeier, sier John.

Om framtiden

– Jeg tror det vil bli mer attraktivt å eie og forvalte skog framover. Jeg synes jeg merker en større interesse blant yngre. Det grønne skiftet, biozinfabrikk i Åmli og nytt sorteringsanlegg hos Bergene Holm i Åmli er positivt for næringen, sier John.

Han vil at eiendommen skal være så godt vedlikeholdt at det er overkommelig for neste generasjon å overta.

De to døtrene, Alis og Johanne, deltok i skogplantingen i mai. Da plantet familien 6000 grantrær etter hogst.