– Jeg har fortsatt gnisten, sier Jan Arild Vehusheia (60) i Froland. Etter 25 år i skogsmaskin, er trivselen fortsatt stor.

Nylig kjøpte han en ny hogstmaskin til 4,5 millioner kroner. Med den kan han felle trær som står opptil 10 meter fra maskinen. Hva og hvor han skal hogge, tikker inn i maskinen gjennom digitale systemer.

– Dette er jobben vår, så vi må holde oss oppdatert med maskiner og digitale løsninger, sier skogsmaskinentreprenøren.

Han jobber sammen med Pål Olsen (50), firmaets eneste ansatt. Pål frakter tømmeret ut av skogen med lassbæreren.

– Jeg har alltid likt å jobbe i skauen, fra jeg ble med onkel da jeg var 12 år. Jeg fikk bruke motorsag tidlig, men det skjedde under kyndig veiledning, forsikrer Pål.

– Jeg liker hverdagene best, for skogsarbeid er rett og slett fabelaktig arbeid.

Hogstoppdraget denne dagen er oppe i ei li i Froland. Vårdagen er lys og fin. Ettersom trærne faller og kjøres ut, åpner landskapet seg opp.

– De aller fleste vi snakker med er glad for å få åpnet opp og se utsikten. Vi opplever mye positive tilbakemeldinger fra skogeierne.

– Vi kjører ikke i et fast område, selv om vi er mest i Froland. Har vi jobb mer enn en time hjemmefra, sover vi i brakke eller hytte.

– Jeg gleder meg til mandagene, sier Jan Arild. Da er han alltid klar for en ny uke i maskinen.

– På fritida går jeg mye på tur. Å jobbe i hogstmaskin er også en naturopplevelse. En stor grad av frihet og mange utfordringer.

Om arbeidsdagen ikke går helt etter planen, er begge likevel fornøyd.

– Det er moro med utfordringer, sier Pål, som også liker seg best ute når han har fri. Da er det jakt og fiske som gjelder.

– Du må takle å jobbe selvstendig og mye alene, men vi ringer hverandre og kollegaer ofte.  En gang i måneden spiser vi middag ute sammen, sier Jan Arild.

– Ja, det er sant. Du skylder meg en middag, spøker Pål.

Vehusheia Skogsdrift utfører hogst på oppdrag for AT Skog.

– Våren er den fineste tida med lysere dager. Ingenting er som lukta av nyhogd tømmer om våren. Alt har sin sjarm med årstidene, mener Pål, men han kan gjerne slippe mye regn.

Pål og Jan Arild er dyktige entreprenører, som er opptatt av å hogge godt og riktig etter Norsk PEFC Skogstandard.

– Vi setter igjen trær for at hogstflaten skal se fin ut. Vi sørger for at feltet har kantsoner, livsløpstrær og frøtrær.

– Vi setter igjen vår signatur når vi utfører en hogst. Det er faglig interessant å hogge med slike hensyn.

Rett ved hogstfeltet sitter Ragnhild Heddeland og barnebarnet Fredrik (4) og følger med på hogsten. De har nylig hatt skogsmaskinene i egen skog.

Nå er det naboens tur. Fredrik beundrer lassbæreren full av tømmer, som ruller sakte og gyngende ned lia.

– Vi har nok av oppdrag. I perioder har vi hatt seks måneders ventetid. Noen skogeiere planlegger langt fram og sier at vi må komme tilbake neste år, sier Jan Arild Vehusheia.

– Jeg skulle ønske at flere gjorde det.