– Hvis jeg ligger fastklemt eller holder på å svime av, trenger jeg bare å trykke på den røde knappen, sier den engasjerte sikkerhetsambassadøren Ole Petter Skjerven.

– Litt flåsete sagt så er sikringsradioen med meg overalt. Den er som en kroppsdel.

Etterspørselen etter sikringsradio har tatt helt av etter stormen som herjet på Østlandet i slutten av november.

– Alle skal ha sikringsradio nå og det er jeg veldig glad for. Jeg får av og til høre at sikringsradioen har gått ut på dato. Da blir jeg ekstra gira.

– Jeg vil gjerne møte de som er negative, for denne kommunikasjonen virker når nødnett og mobil kutter ut og strømmen går. Det har vi sett mange ganger når det kommer store snømengder og sterk vind som velter trær.

Ole Petter er bekymret for alle skogeierne, som vil ut å rydde etter stormen.

Vindfallhogst er livsfarlig arbeid.  Han har selv vært fastklemt under et tre i 15 minus.

– Da følte jeg meg veldig lite tøff. Mange tror at mobilen er trygg nok, men har du prøvd å åpne den med face id når du har snø i ansiktet, hansker eller briller på?

– Og en gang hadde jeg blod på hendene på et skadested. Da fikk jeg ikke åpnet mobilen med våte fingre. Slike ting tar tid.

– Mobilen ligger også ofte i en lomme inntil kroppen, fordi den mister mye strøm i kulde. Sikringsradioen tåler kulde og har strøm i minst et døgn.

Ole Petter forklarer hvordan sikringsradioen varsler.

– Alt du trenger å få til i en skadesituasjon, er å trykke på den røde knappen. Signalet går til en mast, som sender til 110. Hvem som varsler, er allerede registrert i abonnementet i sikringsradioen. Det stilles et spørsmål. Har du behov for assistanse? Klarer du ikke å svare, er det i hvert fall behov.

– I Norge er det 17 000 brukere av sikringsradio. 95 prosent av nye brukere i mitt lokale radiolag har gps i radioen. Damene er flinkest til å velge radio med gps.

– Av 6 – 7 radiomerker i markedet, er bare to med gps. Jeg anbefaler å oppsøke en forhandler eller snakke med oss i sikringsradioen for å finne riktig modell.

– Mange menn mener de kan klare seg uten sikringsradio. Damer tenker mer på risiko og forlanger at de må skaffe seg sikringsradio, som de skal ta med ut på jakt, skitur, sauesanking og skogsarbeid, erfarer Ole Petter.

Sikringsradioen ble etablert for å bedre sikkerheten og varslingen under skogsarbeid. Hvor mange ulykker som skjer, er usikkert.

– Det er dessverre mye stolthet. Uhell og klemskader blir dermed ikke registrert med den virkelige årsaken til skaden, sier Ole Petter, som har vært engasjert i sikringsradioen siden 1988.

– Det mest givende med jobben er kontakten med skogeierne og oppleve hendelser der radioen redder liv.

Sikringsradioen har 150 sendere fra Steinkjer og sørover. Rekkevidden er inntil 12 mil.

Ole Petter er styreleder i sikringsradioen og frivillig leder for landets største sikringsradiolag i Lardal, Siljan og Larvik.

– Sikringsradioen har et samarbeid med åtte 110 – sentraler i landet. Det er Steinkjer, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg, Hamar og Ålesund. Beredskapen omfatter kommunikasjon ved bortfall av nødnett, telefon og strøm. Samarbeidet omfatter hjemmetjenesten, sykehjem, brannvesen, ambulanse og stabskommunikasjon med innbyggerne, oppsummerer Ole Petter Skjerven.

Ole Petters tips

• Sjekk at sikringsradioen fungerer som den skal. For å teste dette, tar du av antennen, sett på sikring 4 og trykk på rød knapp. Da skal du høre en pipelyd.

• Ta alltid med sikringsradioen når du er ute i terrenget.

• Ikke legg sikringsradioen igjen i bilen (til og med damer, som er så flinke med sikkerhet, gjør dette, ifølge Ole Petter)

• Ha den i lett tilgjengelig lomme på ytterjakka, helst brystlomme.

• I en skadesituasjon, trykk på rød knapp. Nødetatene vet hvem som har trykt på knappen og med gps vet de også hvor du er.