– Jeg har hjertet mitt i skogen. Det er stas å få bygge og oppgradere skogsbilveier, sier entreprenør og skogeier Magne Haugsjå i Nissedal.

Kostnaden for opprusting av skogsbilvei, er fra 650 til 1400 kroner per meter. Oppdraget Magne viser fram i lokalmiljøet denne høstdagen, er en skogsbilvei som siden forrige hogst en gang på 60-70-tallet har grodd mer og mer igjen.

Glemmer vedlikehold

– Det er et stort behov for oppgradering av skogsbilveier. Mange er bygd i perioden fra 1950 til 1980. De holder sjelden dagens krav. Med 22 meter lang tømmerbil og 60 tonn vekt, må veien ha en annen standard enn da tømmertransporten skjedde med hest, traktor eller lastebil, sier Magne.

– Det er dessverre ganske vanlig at vedlikehold av veien blir glemt i årene etter at en hogst er gjennomført. Å bygge skogsbilvei er et kostnadsspørsmål. Skogeieren er avhengig av inntekt fra skogen for å oppgradere veien. Samtidig er en skog uten vei verdiløs for skogeieren.

– På denne veien skal vi oppgradere 1300 meter. Det er en del hogstmoden skog som finansierer oppgraderingen, forklarer entreprenøren.

Familiebedrift

Han driver Knut Haugsjå AS sammen med bror Pål Arne og far Knut. Senior er fortsatt aktiv på jobb selv om han snart fyller 80 år. Firmaet tar oppdrag med blant annet å bygge og oppgradere skogsbilveier i Vest-Telemark og Agder.

– Denne veien blir ganske rimelig fordi bæreevnen er god og vi kan bruke naturlige masser på stedet. Må vi hente knuste masser fra andre steder, koster veien mer.

– Det er viktig å få gode grøfter slik at vann renner unna. Bredden må være fire meter. I kurver skal det være 4,5 meter. Dette er en oppgradering til dagens standard for veiklasse 3 og da får skogeieren tilskudd på 30 til 40 prosent. Det er god jord her. Trærne trives midt i veien, sier Magne mens vi ser på god vekst av små grantrær i midten av veien.

– Min jobb er mest administrativt selv om jeg tidlig hadde interessen for maskiner og skogsarbeid. Broren min er prosjektleder og ingeniør. Vi har 35 ansatte, sier Magne på vei ned fra et besøk hos gravemaskinfører Klemmet Olav Holskar.

Om litt er det lunsjpause i brakka, som er plassert på en liten utsiktspost ved en nylig oppgradert sving. Der blir brødskivene spist sammen med kollega Kim Roger Storbukås.

Glede over god vei

– Når jeg ser at skogsbilveien er rund og fin i toppen og skrår ned mot sidene, – da er jeg glad og fornøyd. Veien skal ellers passe inn i terrenget på en god måte. Jord som fjernes fra veien og grøftene, bruker vi til å dekke til skråningene langs veien slik at stedegne vekster kommer tilbake. Vi tar hensyn til natur og miljø i veiprosjektene. Jeg synes det er fantastisk flott å se en god og funksjonell skogsbilvei, oppsummerer Magne.

Bruk tilskuddet

I Norge er det rundt 50 000 kilometer med skogsbilvei. Tømmer er hovedårsaken til at så mange skogsveier er bygd. I tillegg gjør veiene skogen tilgjengelig, ikke bare for tømmerbiler og skogsmaskiner, men for alle mennesker som vil oppleve naturen, både gående, rullende og trillende.

Fra myndighetenes side er bygging og vedlikehold en ønsket aktivitet. Derfor er det gode tilskudd til skogsbilvei.

Se mer om søknadsprosessen: Landbruksdirektoratet

– Å ta vare på skogsbilveier krever et langsiktig perspektiv. Tilskuddordningen kan endre seg, så det er viktig at skogeieren benytter seg av muligheten. Gode og funksjonelle veier er en verdiøkning på skogen i dag og for framtidige generasjoner.

– Hogst av skog er viktig for næringen og dermed inntekter til å bygge vei. Tømmertransport med bil er langt billigere enn terrengtransport gjennom skogen med lassbærer. Å bygge skogsbilvei har rett og slett mange gode effekter, forklarer skogeieren og entreprenøren.

Vann er veiens største fiende

Han anbefaler kantslått annethvert år. I tillegg bør veien slåddes, som betyr at den skrapes for å hindre at det gror vegetasjon i veien. Slåddingen sletter også ut spor. Sporete vei er ikke å anbefale da vannet følger spor og grusen havner i grøftene.

– Sjekk stikkrenner hver vår. De tetter seg fort med kvist og kvast. Blir veien utsatt for mye vann, ender du opp med vaskebrett, hull og spor. I verste fall ødelegger vannet hundrevis av meter. Etter en hogst bør alltid veien slåddes, anbefaler Magne Haugsjå.

FAKTA

SKOGSBILVEI: Med utgangspunkt i grunnfjell bygges veien opp med et lag forsterkning på 30 til 50 cm (grovsprengt stein), 20 til 30 cm bærelag (mindre grov stein), 10 til 20 cm avretningslag (grov grus) og 10 cm slitelag (finere grus).

DRENERING: Minstekrav på stikkrenner er 40 cm i diameter av hensyn til mye nedbør og flom.

BRUK FAGFOLK: Skogeierne bør benytte en veiplanlegger for en fullstendig og god søknad.

SØKNAD: Skogeier sender til kommunen og denne skal inneholde en byggeplan med kostnadsoverslag, arbeidsbeskrivelse m.m.

TILSKUDDET: Tilskuddspotten til skogsbilveier har økt jevnt. Tilskuddet kan bli opptil 40 prosent.