– Jeg gleder meg til jobben, sier skogmaskinfører Jarle Eikås (55). Gleden gjenspeiles i en grundig og god innsats med hogster i Indre Sogn.

– Flere ganger i året prøver konkurrenter å få meg til å jobbe for dem i stedet, men jeg stortrives med samarbeidet i AT Skog og stabiliteten i det vi driver mer, sier Jarle, som begynte yrkeskarrieren som biloppretter.

Han utfører hogst for AT Skog og samarbeider tett med skogbruksleder Olav Bremer og produksjonsleder Howard Summers i AT Skog.

Lengtet ut

– Jeg jobbet på bilverksted, men jeg har alltid likt meg ute i naturen. Jeg har alltid hatt skoginteresse. I oppveksten jobbet jeg i skogen fra jeg var gammel nok til å bruke motorsag. Jeg tok etter hvert oppdrag for andre skogeiere med traktor og vinsj. Jeg kjøpte min første skogsmaskin i 1997 sammen med tre naboer, forklarer Jarle, som i nesten 30 år har jobbet med hogst.

Som skogsmaskinfører i Indre Sogn, er det store variasjoner i oppdragene. Noen ganger er det flatt terreng og fint vær. Andre ganger er det svært bratt, steinete og mye nedbør. Derfor varierer også mengden han klarer å hogge årlig fra 18 000 til 23 000 kubikk.

I lia der han hogger denne dagen, har han som vanlig planlagt fremgangsmåten godt. Han legger tømmeret systematisk på ryggene slik at lassbæreren som skal frakte tømmeret ut av hogstfeltet, ikke må kjøre der vannveiene går.

– Fornøyde og positive

– Hogster som går bedre enn jeg tror, gir meg et kick. Jeg har lært mye ved å prøve og feile. Det er ikke to like hogstoppdrag. Mange tror det er ensformig å kjøre hogstmaskin, men oppdragene omfatter også befaring og planlegging, felling med motorsag og graving.

– Hogstinteressen er stor nå. Skogeierne begynner å se at det plantede granfeltet de har, er en ressurs med ofte mer kubikk enn antatt. Jeg opplever skogeierne som fornøyde og positive. Dette smitter videre på naboene. I denne hogsten blir det rundt 4000 kubikk, som jeg hogger for seks skogeiere. Jeg mangler ikke hogstoppdrag. Mange er ikke klar over hva de har av verdier i skogen. Det er ikke så mange som vet når en skog er hogstmoden, sier Jarle.

Et godt råd er å ta kontakt med skogbruksleder Olav Bremer i AT Skog. Han kan gi råd om hogstmoden skog. Å hogge for tidlig, kan ende med stort økonomisk tap for skogeieren. Gode råd er derfor viktig.

Helt topp med turfolk

– Det som har forandret seg betydelig de siste tjue årene, er folk på tur. Sist jeg hadde hogst i denne lia, som er nært et populært turområde, møtte jeg nesten ingen. Turinteressen har eksplodert og det kommer folk forbi hele tiden. Det synes jeg er helt topp. Jeg har bare opplevd negativ kommentar en gang. Folk er positive. De synes det er fint at landskapet åpnes opp. Legger man natur under asfalt, er inngrepet endelig. Hogst er et kretsløp. Vi trenger tømmeret og vi planter ny skog.  

– Sterk i trua

I tillegg til trivselen med å jobbe i skogen, liker han kontakten med alle skogeierne han møter.

– Jeg hadde valgt denne jobben igjen om jeg var 20 nå. Det hadde faktisk vært lettere å velge i dag, for det er mer positiv prat og tro på skogbruket nå enn på 1990-tallet. Da var banken skeptisk og ville ikke låne meg 1,5 millioner for å kjøpe skogsmaskin, men jeg hadde trua, sier Jarle Eikås.

Hogstmaskinen koster noen millioner mer i disse dager, men Jarle vet hva han vil. Han skal kjøre skogsmaskin i eget firma, skru på veteranbilen fra 1957 på fritiden og reise rundt i bobil i ferien.

– Ta skogpraten med Olav

Skogbruksleder i AT Skog, Olav Bremer, oppfordrer skogeierne til å ta kontakt.

– Tømmerprisen er god, vi har Jarle som er en lokal entreprenør og vi stortrives med jobben vår, oppsummerer Olav.

Epost: olav.bremer@atskog.no

Mobil: 469 17 374