– Det første prosjektåret økte arealet med utført ungskogpleie med 46 prosent, men vi har større mål vi skal nå, sier prosjektleder Jannicke Modell Røhmen i Ungskogpleieprosjektet på Agder.

I perioden fra oppstart i 2023 til 2025 er målet å øke andelen utført ungskogpleie på Agder til minst 40 000 mål årlig. Hun sendte nylig ut pressemelding til alle aviser i Agder. Bare en avis responderte på dette viktige budskapet. Det var Setesdølen.

Etterslep

– Agders skogeiere tenker langsiktig. Det investeres enorme summer og egeninnsats i stell, som former vitale, produktive, mangfoldige og stormsterke skoger, sier Røhmen.

– Mange skogeiere på Agder tar forvalteransvaret med å rydde og pleie ungskogen sin så det kan bli fremtidige tømmerressurser, men innsatsen har ikke alltid vært like bra.

– Mange år med etterslep på vedlikehold av skogen presset fram prosjektet «Økt ungskogpleie på Agder 2023-2025» med mål om at Agder skal bli den beste versjonen av seg selv når det gjelder ungskogpleie. Dette har hele skogsektoren sett verdien av. Først og fremst skogeiere, men også tømmerkjøpere, skogsamvirket, kommunale landbrukskontor, statsforvalter og fylkeskommune har sammen tatt tak i den grad at arealet med utført ungskogpleie økte med 46 prosent i løpet av det første prosjektåret, oppsummerer prosjektlederen.

Dette går vi glipp av

– Ny skog som vokser opp etter hogst, må bli skjøttet på riktig vis og til riktig tid. Det er dette som ligger i begrepet ungskogpleie. Hvis dette uteblir, vil eiendommen gi mindre næringsinntekt og samfunnet går glipp av den enorme verdiskapingen med tømmer og trevirke.

– Ungskogpleie gir også fordeler for jakt og friluftsliv ved å glisne ut trær og kratt som hindrer ferdsel. Dette gir mer bakkevegetasjon som mat til vilt og livsmiljø for planter og kryp. Andre fordeler er en skog som tåler mer snø og vind samt at dens evne til å opptak og lagring av CO2 øker. Skogen gjør en enorm klimadugnad for fellesskapet – helt gratis. Å stelle skogen i ung alder er lønnsomt og positivt av mange årsaker. Hogsttidspunktet kommer tidligere, det blir større gjennomsnittsdimensjoner på trærne og dermed høyere tømmerverdi, samt lavere driftskostnader når dette en gang skal hogges.

Gunstige betingelser

– De økonomiske og faglige virkemidlene er knallgode og gjør det lettere for skogeier å investere tilbake i skogen. Statstilskuddet til ungskogpleie er på minst 50 prosent i kommunene på Agder, forklarer Røhmen.

Sammen med virkningen av eiendommens skogfond, blir ungskogpleie et rimelig tiltak, enten arbeidet utføres selv eller det leies inn andre til arbeidet. Skogansvarlig i kommunen kan gi råd og veiledning. De fleste kommunene har i tillegg en faghjelp som bistår skogeier med faglig veiledning og befaringer i felt.

– Meld deg på kurs

– Minimumskravet for å drive ungskogpleie, er et 10 timers kurs som inkluderer dokumentert sikkerhetsopplæring av motorryddesag. Så her kan det være muligheter for både sommerarbeid for ungdom og heltid-/sesongjobber for andre, legger hun til.

– Norsk PEFC Skogstandard kom i fjor i revidert versjon og gjelder for de skogeierne som velger å selge sitt tømmer som sertifisert tømmer fra en bærekraftig skog. Standarden pålegger skogeier å følge opp ungskogfelt for å sikre langsiktig produksjon av trevirke gjennom god vekst og rask etablering av ny skog med riktig tetthet. Alt i alt er det mye som taler for en økt innsats fra skogeier og ingen unnskyldning for å la den forfalle, presiserer Jannicke Modell Røhmen.

FAKTA

Samarbeid: Prosjektet «Økt ungskogpleie på Agder 2023-2025» er et samarbeid mellom Agder fylkeskommune, Statsforvalteren i Agder, kommunene, AT Skog og Nortømmer.

Mål: Å øke andelen utført ungskogpleie på Agder til minst 40 000 dekar årlig. Det er dette som er det reelle behovet ut fra mengden som har blitt hogd de siste årene.

Hvordan: Denne økningen skal skje gjennom motivering av skogeierne, samt å rekruttere flere skogsarbeidere til denne typen jobb.