Jan Ivar Rødland og Maria Knagenhjelm møtes i et område på Vestlandet som skogeier har tilbudt til vern. Landskapet har vært urørt i lang tid. Vi er omgitt av levende og døde trær og et yrende fugleliv. Tar vi en nærmere titt på den døde veden, ser vi også et mikroliv de fleste av oss ikke kjenner til i skogen rundt oss.

– Mange synes det er viktig å ta vare på elefanter og geparder i Afrika, men her i Norge har vi også sjeldne, truede arter. Gul pærelav, gubbeskjegg, hvitryggspett og mange andre spennende arter. De trenger nettopp død ved, gamle trær, myr og kontinuitet i skogen. Her er det mange spennende arter, sier Maria.

Hun er naturforvalter for Statsforvalteren i Vestland og arbeider tett med AT Skog med frivillig vern av skog.

– Gammelskog er også viktig for klimaarbeidet vi har i Norge og ikke minst for å oppfylle internasjonale forpliktelser med biologisk mangfold, presiserer Maria.

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Det skal skje med frivillighet og ikke tvang.

– Derfor er samhandlingen mellom forvaltningen og oss i AT Skog viktig. Slik kan vi verne de riktige skogsområdene som ikke er i konflikt med skogbruket, men som verner om biologisk mangfold. Nå er vi halvveis til målet. Rundt 5 prosent av Norges skogareal er vernet og har status som naturreservat, sier prosjektleder for frivillig vern i AT Skog, Jan Ivar Rødland.

Frivillig skogvern er en ordning hvor skogeieren selv tilbyr skogareal til vern mot erstatning. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som gjør det aktuelt for vern, og vernestyresmaktene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Skogeieren får gratis rådgivning og hjelp fra AT Skog underveis i utredningsprosessen for frivillig vern. AT Skog kan hjelpe med alt fra avgrensing av verneområdet, betingelser for vern og erstatningsforhandlingene med staten. Dersom skogeieren ikke er fornøyd kan hun/han når som helst trekke seg fra prosessen.

Skogeieren vil få skattefri erstatning for området som blir vernet. Denne erstatningen er basert på verdien av å drive skogbruk i området. Skogeier har fremdeles eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiteretter.

Tidligere var det staten som dikterte områder som skulle vernes. Frivillig vern innebærer at det er skogeier og ikke staten som er initiativtaker til vernet.

Jan Ivar Rødland

– Er det alltid skogeier selv som tar kontakt for å få vernet skog?

– Ja, det er det vanlige. I noen områder der en skogeier har tatt kontakt angående frivillig vern, har vi funnet interessant biologisk mangfold som strekker seg over flere eiendommer. Da kan vi ta kontakt med naboer for å høre om de også vil verne, sier Jan Ivar.

Det er myndighetene som avgjør om det tilbudte arealet har nok vernekvaliteter og derfor også om arealet skal vernes eller ikke.

– Noen skogeiere ønsker å formidle naturverdier i reiselivssammenheng. Da er dette med naturreservat et kvalitetsstempel på skogen hvor dyr og planter, lav og sopp kan leve videre i beskyttede former, sier Maria.

– En påstand som ofte kommer frem er “men skogen vernes jo av seg selv”. Det er helt rett, men når vi definerer et område som naturreservat kan offentlige myndigheter tydelig formidle internasjonalt hvor mange prosent vi har med vernet skog. Det kan de ikke gjøre med areal som ligger vernet av seg selv. Derfor er naturreservat et viktig begrep. Vår oppgave i AT Skog er å finne de riktige arealene og sitte ved skogeiers side under hele prosessen, sier Jan Ivar.

– I forhandlingene skal vi ha enighet om vernereglene, det økonomiske oppgjøret og avgrensingen av verneområdet. Skogeier tilbyr det hun eller han ønsker. Om det er et stykke man ønsker å ha tilgjengelig, eksempelvis til vedhogst, kan tilbudsområdet tegnes utenom dette skogstykket. Vi må ta hensyn til alle i en slik prosess, avslutter Jan Ivar Rødland.