– Det er ikke noe som føles dumt å spørre om og jeg får et utfyllende svar.

– Jeg har hatt veldig god bruk for skogbrukslederens erfaring og råd, sier skogeier Tore Klas Tveiten.

Tore er ambulansearbeider og har overtatt skogeiendom i Tokke.

Gode forklaringer

– Skog er ikke det jeg jobber med, så for meg har kontakten med skogbruksleder vært viktig for å vite hva jeg bør gjøre på eiendommen og når. Jan gir gode forklaringer. Med hans erfaring og kompetanse er jeg trygg og har tillit til rådene han gir, sier Tore, som fikk utført hogst gjennom AT Skog i fjor.

1400 skogeiendommer

Skogbruksleder Jan Andersen i AT Skog er skogeiernes kontaktperson i Seljord, Tokke, Vinje og Kviteseid. Det er 1400 skogeiendommer i hans ansvarsområde. Jan har vært skogbruksleder i snart 25 år.

De siste årene har AT Skog styrket bemanningen med skogbruksleder Jens Stub Jakobsen.

Sammen følger de opp skogeierne og har kontakten med fem skogsmaskinlag som utfører hogst i et av de mest skogrike områdene i AT Skogs geografi.

Bruker ørene

– I møte med skogeieren er det viktig å bruke ørene, presiserer Jan.

– Hva er ønsker, behov og forventninger? 90 prosent av skogeierne er opptatt av pris når de vurderer hogst. Tradisjonelt er AT Skog best på tømmerpris.

– Jeg snakker aldri konkurrenter ned, men forteller heller hva AT Skog er best på. Jeg behandler alle med respekt og lytter. Særlig nå som flere og flere skogeiere ikke har et forhold til skogen sin fra før, er jeg veldig nøye med å snakke så folk forstår. Hver tømmerdrift, hvert terreng og hver skogeier er unik.

Langsiktig kontakt

– Om jeg har en befaring uten resultat der og da, tar skogeieren ofte kontakt noen år senere. Jeg opplever at de stoler på mine råd.

– Da kan vi mange år senere sitte på hvert vårt sted, se det samme på skjerm og ta en rask avgjørelse på oppdraget vi snakket om tidligere, forklarer skogbrukslederen.

– Jeg kjenner hver eneste krok og har heldigvis god hukommelse. Vi har også veldig gode og selvgående entreprenører. Jens og jeg har fem driftslag som utfører hogst for AT Skog. I perioder har det vært sju. Det er en solid skogbrukskultur i Telemark, så de fleste hogstoppdragene skjer ved at skogeier selv tar kontakt.

En seriøs balanse

– Jeg synes ikke det er vanskelig å opprettholde en balanse mellom min rolle som tømmerkjøper og skogfaglige rådgiver. Vi ser skogen i et langsiktig perspektiv og må være seriøse for å oppnå tillit.

–  Om skogeier er opptatt av den siste krona på tømmerprisen, så forstår jeg det. Andre er mer opptatt av relasjon etter at skogeiere har anbefalt å kontakte oss.

Skogbrukslederens rolle

– Kort forklart handler skogbrukslederens jobb om å vurdere ressurssituasjonen på eiendommen sammen med skogeier. Da ser vi på den digitale skogbruksplanen, som er et fantastisk og effektivt kartverktøy.

– Vi vurderer om skogsbilvei og velteplass er god eller om vi må gjøre utbedringer. Vi utarbeider hogsttilbud og kontakter entreprenøren for driftspris.

Løsningsorienterte skogeiere

– Jeg har aldri kjedet meg i jobben og skogeiere har alltid vært veldig trivelige folk å jobbe med. Jeg opplever nok dagens generasjon skogeiere mer løsningsorientert enn da jeg begynte. De er opptatt av å få ting gjort og ønsker et utbytte gjennom aktivitet fremfor å konservere.

– Samarbeid med naboer og tillatelse til å kjøre over annens eiendom, for eksempel, er lettere nå enn før. Den nye generasjonen har stor forståelse for at hensyn skal tas i et bærekraftig skogbruk, sier Jan.

Fordeler og ulemper

Tore er den nye generasjonen skogeier. Han er veldig fornøyd etter fjorårets hogst.

– Beslutningen om å hogge skjedde på et godt tidspunkt. Trygghet for meg er å få gode råd om når det er lurt å utføre. Da jeg forsto at den var hogstmoden og skogbruksleder er ærlig på fordeler og ulemper, var beslutningen enkel, sier Tore.

– Uten dialogen med Jan, ville skogen fortsatt stått der. For at folk skal ta det store skrittet og hogge, er det alfa omega med god informasjon.

Ønsker du kontakt med skogbruksleder i ditt område? Ansatte