Ingrid Knotten Haugberg har over seks millioner kroner som skogeierne kan bruke opp, men det går tregt å bli kvitt pengene. Skogbruksleder Olav Inge Nordbø i AT Skog lover at han vil benytte seg av gavepakken.

– Hvorfor pleier ikke skogeierne skogen? Til tross for gode tilskuddsordninger til ungskogpleie og en lang liste gode argumenter, er interessen dårlig. I år har Vestfold og Telemark fått 8,6 millioner kroner i offentlig tilskudd til ungskogpleie, men status per september er at bare 2,5 millioner er brukt.

– Over seks millioner står ubrukt, sier Knotten Haugberg, som er seniorrådgiver i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Undrer seg grønn

Statsforvalteren og skognæringen undrer seg grønn på hvorfor ikke skogeierne benytter seg av tilskuddet.

– Det er nok arbeidskraft til å utføre jobben og det er bare plusser ved å drive ungskogpleie, så hvorfor er det så tungt å få skogeierne til å bestille dette, undret Statsforvalteren på en fagdag med blant annet skogbruksledere i AT Skog.

Skogbrukslederne som deltok, følger opp skogeiere i Telemark og opplever svært liten interesse tross jevnlig purring og påminnelse.

En av ti gir respons

En skogbruksleder forteller at han jobber aktivt med å kontakte skogeiere, som plantet skog for seks – sju år siden, og som bør bestille ungskogpleie.

– Jeg får kanskje respons fra en av ti skogeiere. Jeg savner å kunne kreve det, for forarbeidet til en anbefaling er mye jobb og gir lite resultat, sier han.

Manglende interesse for stell av ungskog, som på sikt er det mest lønnsomme skogeier kan gjøre, er utbredt i hele landet.

Tilskudd på 65 prosent

Skogbrukssjef Einar Teigen i Bamble kommune opplever stor politisk vilje og skoginteresse i kommunens administrasjon. Bamble har innført et ekstra tilskudd på 30 prosent, i tillegg til tilskuddet fra Landbruksdirektoratet.

– Vi har dermed et tilskudd til skogeier, som får utført stell av ungskogen sin, på 65 prosent. Selv da er det liten respons, sier Teigen.

Her brukes tilskuddet opp

Nissedal og Vinje er to kommuner som har klart å bruke opp tilskuddspotten de fikk fra Statsforvalteren i år. Skogbruksleder Olav Inge Nordbø, som følger opp skogeierne i Nissedal, Fyresdal og deler av Kviteseid, har nå søkt om mer midler.

Hittil har han fått skogeierne til å bestille ungskogpleie på 4000 mål. Det er et imponerende tall når det hittil i år er bevilget tilskudd fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark til totalt 9700 mål.

– Planlegger for ungskogpleie

– Når jeg skal ut på tømmerdrifter, sjekker jeg kartet over eiendommen i forkant for å se behovet for ungskogpleie. Skogeierne sier nesten aldri nei når de får en anbefaling om stell av skogen, erfarer han.

– For at ungskogpleie skal bli prioritert fra skogeiers side, er det viktig at det settes av nok penger fra tømmeroppgjøret på skogfond. I Nissedal setter skogeierne av 23 prosent i snitt, forklarer Nordbø.

– For lite med 4 prosent i skogfond

Statsforvalteren jobber med å øke hva som skal være laveste sats på skogfond.

– I dag kan skogeieren sette av fra 4 til 40 prosent, noe som også gir en stor skattefordel. Vi ser at 4 prosent er for lite til at det er penger nok igjen til viktig stell av skog noen år etter hogst og planting, sier Knotten Haugberg.

Skogstell er et viktig klimatiltak og er lønnsomt. Tømmerkvaliteten blir bedre, trærne vokser bedre slik at de opptar mer CO2 og lønnsomheten totalt sett i tømmerhogsten øker betydelig med en velstelt skog.

– Har et ansvar

Staten gir et solid og motiverende tilskudd og har etablert skogfondsordningen med stor skattefordel. Hvorfor er det fortsatt så lite ungskogpleie?

– Det er mulig det er liten interesse fra skogeierne for å drive skogbruk. De er opptatt i andre yrker og med andre interesser. Skogeierne må likevel være bevisst sitt ansvar for å forvalte skogen aktivt. Og de trenger jo ikke å ha all kunnskap selv, presiserer Knotten Haugberg og legger til:

– AT Skog og andre næringsaktører har de gode rådene og arbeidskraften. Skogeier trenger bare å ta kontakt og bestille tjenester.

Agder har også ubrukte millioner

Statsforvalteren i Agder er i samme situasjon på skogkultur på Agder når det gjelder forbruk av tilskuddsmidler.

– Av en totalramme på 9,1 millioner i NMSK-midler, står det cirka 5 millioner ubrukt per dags dato, opplyser seniorrådgiver Una Glende Janson hos Statsforvalteren i Agder.

Hun anbefaler at skogeierne må være raske med å sende refusjonskrav på skogfond og søknad om tilskudd til kommunene slik at midlene blir brukt i år.

Bestille ungskogpleie? Ta kontakt med skogbruksleder

Da får du vite når skogen din trenger dette og hvordan det kan finansieres med tilskudd og skogfond.