– Vi begynner med bålfyring og legger ikke noe press på oss sjøl, sier Morten Andersen (70).

Hver dag fra november til april møter han opp hos datteren Mari med motorsag sammen med sine to faste hogstkamerater.

Trekløveret, som består av pensjonisten Morten, hans bror og datterens svigerfar, stortrives med bål, prat, hogst og kapping. Den nye tømmertilhengeren skinner fortsatt selv om den snart har fraktet 150 kubikk tømmer denne sesongen.

De mest aktive i landet

Skogeiere, som utfører hogsten selv med motorsag, leverte i fjor 136 000 m³ tømmer til AT Skog. Økningen var betydelig fra 2020, da selvhogd tømmervolum endte på 90 500 m³. Fjorårets volum tilsvarer hogstmengden til fem skogsmaskinlag.

– Det er utrolig mange dyktige selvhoggere, sier Magnus Austad på AT Skogs servicekontor. På tross av varierende hogstforhold hittil i 2022, er aktiviteten stor med motorsag.

AT Skog har flest selvhoggere i landet. Spesielt ivrige er skogeierne i Agder, som sto for 46 prosent av det selvhogde tømmervolumet i fjor.

Opplæring hos svigerfar

– Trenger jeg ny motorsag eller annet hogstutstyr, må jeg spørre Mari, bekrefter Morten.

Det er datteren som er skogeieren. Mens Mari (39) er i full jobb som lærer, er faren i skogen hver dag og feller trær. Arbeidsfordelingen er begge fornøyd med.

Hun og mannen Richard overtok gården med rundt 500 mål skog i 2017.

Richard Evensen er oppvokst ved sjøen og hadde ingen erfaring med skogbruk da han flyttet til Bjørkedalen, som er en aktiv skogsbygd i Porsgrunn. Han er i god lære hos svigerfar.

– Til å være en som aldri har holdt i en motorsag, er Richards innsats meget bra. Han er veldig flink til å rydde kvist, er Mortens attest til svigersønnen.

Må forstå skur og slip

Humøret er godt foran det ferdig hogde tømmeret. Gårdens selvhogger får høre at han er god til å lære bort, men at han også vil ha oppgavene utført på sin måte.  

– Jeg blir nok aldri utlært, konstaterer Richard.

Mari er i en bratt læringskurve på å forstå stammespråket.

– Pappa er nøye på at jeg må lære meg uttrykkene. Det er ikke bare enkelt å vite forskjell på skur og slip. Han forventer at jeg setter meg inn i skogbruksuttrykkene, sier Mari.

Historien gjentar seg

Seniorhoggeren Morten har selv gått gradene i skogbruk.

– Jeg giftet meg til skog og kunne ingenting om skogbruk. Jeg ble med svigerfar og lærte av ham, så historien gjentar seg, sier Morten.

Han går og sparker litt i grusen på høsten og lengter etter å komme i gang med hogsten.

– Det er veldig deilig når frosten kommer og hogstsesongen kan begynne. Målet vårt er ikke å få ut mest mulig tømmer hver dag. Vi rydder også kvist samtidig sånn at det er enklere å få plantet når våren kommer. Det er godt å få brukt kroppen. Jeg har aldri vært på treningsstudio. Jeg får treningen ute i skogen, sier Morten.

Møteplass for tre familier

– Tre familier samles på gården for å bli med ut og jobbe i skogen. Jentene våre på 6 og 10 år er med. Pappas bror, søskenbarn, mammas søsken og svigerfar er en del av fellesskapet, som tilfører oss verdier vi setter pris på, sier Mari.

– Skogbruket vårt er smått, men vi får mye ut av det likevel selv om det ikke gir så mye økonomisk. Å la Mari og Richard overta tidlig var en stor fordel. En vet jo aldri hva som skjer.

– Hvis de ikke overtok her såpass unge, ville de bodd et annet sted. Da ville jeg hatt et problem når jeg blir 80, sier den tidligere skiftarbeideren i Norcems gruver. Han gikk av med pensjon da han var 62.

Slutt på papirlapp

– Jeg fant ut at jeg hadde nok å gjøre på fritida, oppsummerer den hogstglade pensjonisten. Han kan savne papirlappen han pleide å henge på tømmeret som skulle hentes av AT Skog.

– Vi har diskutert mye, men det er slutt på papirlapp nå, konkluderer skogeier Mari. Den nye generasjonen skogeier på gården er digital, så kan senior bruke all sin tid på det han liker best.