– Denne hogsten skal vi utføre slik at turområdet ser fint ut til våren, forsikrer Pål Gunnar fra AT Skog.

– Den gamle veien gjennom skogen er historisk viktig og må bevares, sier Inge i turlaget.

– Jeg ønsker at dere feller trærne på gravhaugene, sier Line fra fylkeskommunen.

Hvordan planlegger AT Skog hogst i et populært turområde, som i tillegg kryr av kulturminner?

Tenker tømmer og trivsel

Skogbruksleder Pål Gunnar Flaa, som er AT Skogs tømmerkjøper og skogfaglige ute i felt, inviterer til dialog og befaring.

– Jeg liker oppdrag som dette. Det er utfordrende og ekstra moro, sier skogbrukslederen på vei innover på turstien.

Han planlegger og tilrettelegger før hogst. Denne dagen har han invitert arkeolog Line Grindkåsa fra Vestfold og Telemark fylkeskommune til skogs sammen med Bø Turlag.

Hensyn i hogsten

– Det er mange turgåere, barnefamilier og barnehager som bruker denne skogen. For 9 år siden fikk vi satt opp informasjonsskilt om gravhauger, kolmiler, holveger og Bordvegen i denne skogen, sier Inge Bø fra turlaget.

Bordveien har fått navnet etter frakt av planker fra sagbruk i Lunde til Bø på vinterstid, som gikk gjennom området. Da er vi tilbake til 1700-tallet.

I tillegg til en rekke gravhauger, er det mange kolmiler i skogen. Den største er 18 meter i tverrmål.

Skog i forfall

– Denne skogen bør hogges. Mange trær har veltet, det er mye tørr gran og store deler av skogen bærer preg av kollaps. Trær med informasjonsskilt lar vi stå, turstiene blir ryddet og den gamle veien skal vi skåne, sier Pål Gunnar under befaringen.

– Vi kjører ikke over kulturminner. Hogstmaskinen kan stå langt unna og likevel få felt de trærne vi ønsker. Vi feller også med motorsag der vi ikke kan kjøre.

– Rundt gravhaugene kan vi sette igjen høye stubber slik at det er lett å se kulturminnet, foreslår Pål Gunnar.

Line vil heller at alle trær felles helt ned, med unntak av trærne med skilt på. Bø Turlag gjorde en stor jobb med skiltingen og er glad for at trær med skilt får stå.

Godt samarbeid 

– Furua i ytterkanten vil bli stående igjen. Det er et naturlig skille ved denne stien, sier Pål Gunnar.

For to år siden hadde AT Skog en annen bynær hogst i Bø. God dialog med turlaget, endte med en vellykket hogst for både skogeier og turfolk.

– Vi hadde et veldig godt samarbeid sist, bekrefter Bjørn Steen i Bø Turlag. Han er også soppkontrollør.

Underveis i befaringen konkluderer de fire med at de totalt sett har gode blikk på hver sine områder.

Line ser kulturminner, Pål Gunnar ser på tømmer og Inge ser på holveger og stier. Holveger er rester etter de eldste ferdselsveiene man kjenner til. Bjørn kommenterer mulige gode soppfunn.

Ikke til bryderi

– Når vi vet hva vi skal ta hensyn til, finner vi kjøreveien for skogsmaskinene, forklarer Pål Gunnar.

Line vil ikke risikere rotvelter ved gravhaugene og er glad for at det også hogges på haugene. Hun sjekker dybden.

Noen steder, der hun treffer berg, kan hun konkludere med at det ikke er en gravhaug. Et annet sted kan hun bekrefte at det er et gravsted fra eldre jernalder.

– Jeg ser det på haugen. Denne er typisk for eldre jernalder ved at den er vid og lav.

Om noen skulle tru at kulturminner er bryderi for skogbruket, kan Pål Gunnar bekrefte det motsatte.

Flere minner er bedre

– Kulturminner er vi opptatt av og er en av mange ting vi tar hensyn til i hogsten. Dette har vi gode rutiner for. Vi sjekker ut flere offentlige registre.

– Jo flere kulturminner som er registrert, jo bedre for oss. Da risikerer vi ikke å skade uregistrerte kulturminner. Skogbruket bidrar også til at kulturminner blir registrert når vi eller våre entreprenører oppdager slike under hogst, sier Pål Gunnar.

– AT Skog jobber på en veldig god måte i områder med kulturminner. Jeg synes at vi nesten alltid har en god dialog i forkant av hogstprosjekter, oppsummerer Line.

Vinterhogst

Hogsten skal begynne i vinter, men ikke uansett værforhold.

– Vi må ha frost og snø for at denne hogsten kan gjennomføres i vinter, sier skogbrukslederen. Han forsikrer Inge om at holvegene i området skal markeres godt til hogsten.

Han vil bruke planker med farge på, som gjør veiene synlige selv om snøen legger seg. Markeringsbånd skal også benyttes slik at maskinføreren ser hvor han skal være oppmerksom.

Gå tur på nye stier

Bø Turlag skal bidra med informasjon ut til turfolk i sine kanaler.

– Akkurat i hogstperioden ønsker vi at folk går tur et annet sted. Av sikkerhetsmessige årsaker. Det er dessverre ikke alle som tar hensyn til oppfordringen om å holde 90 meter avstand til maskinene og ikke passere før du får øyekontakt med føreren, sier skogbrukslederen.