Trygve Haugeland skal plante 50 000 grantrær til glede for neste generasjon. Han erstatter kratt med kvalitetskog.

– Som skogeier er jeg opptatt av å utnytte ressursene på best mulig måte, sier skogeieren i Lyngdal.

Sammen med AT Skog legger han nå til rette for en verdifull framtidsskog gjennom treslagskifte.

Kratt blir oppvarmingsflis

– Bestefaren min plantet en del gran tidlig på 1950-tallet, som jeg nå kan hogge. Jeg trives i skogen og har alltid vært aktiv med skogsarbeid.

– Mens søstrene mine fikk bunad til konfirmasjon, fikk jeg motorsag, forklarer Trygve.

Som skogeiere flest jobber han fulltid langt fra skogbruk. Trygve er økonomisjef i en lokal industribedrift, men jobber i skogen så ofte han kan.

Det som vokser vilt på eiendommen, er blant annet løvtrær og kratt. Minst 250 mål ryddes av AT Skog. Mesteparten av løvtrærne med lav verdi, blir til oppvarmingsflis.

To prøveprosjekt

– Med mange små bruk er interessen fra de fleste skogeiere lav for å forvalte skogen, men vi har et enormt potensial for å produsere granskog av god kvalitet på sørspissen av Norge, sier Trygve.

Hos Trygve har AT Skog to prøveprosjekt med treslagskifte. Å bytte ut glissen løvskog med vekstvillig gran, gir en verdistigning på eiendommen. Samtidig er treslagskifte et godt bidrag til opptak av CO₂.

– Mer aktivitet og produksjon i skogen er viktig i et klimaperspektiv. Jeg har grunnleggende tro på at skogen jeg planter blir mer verdt. Jeg er optimist.

– Det er en uvant tanke i tiden å investere i noe som ikke kan høstes før om et par generasjoner, men selv nyter jeg godt av det besteforeldrene mine plantet. Jeg vil derfor levere eiendommen i minst like god stand som da jeg overtok, sier Trygve.

Den produktive skogen på eiendommen er på totalt 1000 mål, fordelt på tre små gårder. Sammen med familien bor han på den ene, Haugeland, som har vært i slekta i mange hundre år.

Klimagevinst med tilskudd?

Rundt 80 % av hogsten hos Trygve blir til flis. Flisa erstatter bruk av kull i oppvarmingen av København. Den danske hovedstaden har vedtatt at den skal være CO₂ nøytral innen 2025.

– AT Skog jobber med å få miljørettet tilskudd til treslagskifte, sier Terje Birkeland, som er prosjektleder for flisprosjektet.

– Det er tre gode klimagrunner til å drive treslagskifte. Trærne slipper ikke ut CO₂ ved at de blir liggende å råtne og trærne erstatter bruk av kull, olje og gass. I tillegg bidrar planting til ny granskog, som tar opp mer CO₂.

– Stort potensial 

Hoveddelen av dagens granskog i sør, er plantet på 1950-tallet. Plantingen har ført til verdifull skog, som dagens generasjon kan bruke til nye investeringer.

Trygve Haugeland tenker langsiktig, slik som bestefaren gjorde da han plantet skog.

–  Skogplantinga fra 1950-tallet og utover, er årsaken til at skogbruket i Vest-Agder har økt voldsomt de siste 10 årene.

– Potensiale er fortsatt meget stort til treslagskifte på arealer med gode vekstforhold, særlig i kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal, sier prosjektleder Terje.

– Gran er etterspurt og produserer høyere verdier per areal enn naturlig løv. Slik skog er også langt billigere å drive.

FAKTA

Flisprosjektet

INITIATIV: AT Skog og skogeierlagene i Lister har tatt initiativet.

PERIODE: Prosjektet varer fra april 2019 til april 2020.

STØTTE: Fylkesmannen i Agder og Vest-Agder fylkeskommune bidrar med økonomisk støtte.

MÅL:

• Forberede AT Skog, skogeierne og entreprenørene til økte flisleveranser
• Høste kunnskap om aktører, driftsteknikk og logistikk
• Økt sysselsetting lokalt og regionalt i skogbruket
• Etablere klimaskog og økning i verdi per areal

BAKGRUNN: Økende etterspørsel etter flis.

KONTAKTPERSON: Prosjektleder for heiltrevirke og bio i AT Skog, Terje Birkeland terje.birkeland@atskog.no