– Mange skogeiere vet ikke om den fantastiske prosessen som skjer hos oss, sier tømmersjefen. Årlig kjøper han 2300 vogntog med kortreist tømmer, som forvandles til trendy veggplater.
Den tradisjonsrike bedriften Huntonit AS i Vennesla skaper store verdier av furu som er til overs. Sagbrukene skjærer ut den beste kvaliteten fra tømmerstokken til lister, plank og bord. Det som blir til overs, kalles massevirke.
Skaper store verdier
– Årlig kjøper vi massevirke av furu, flis og spon for cirka 25 millioner kroner. I prosessen fra tømmer til veggplate, økes verdien av råstoffet 18 ganger. Vi er en viktig del av skogbruket for å utnytte tømmerets verdi. I fjor brukte vi 77 prosent av furutømmeret, som ble sortert ut som massevirke i Agderfylkene, sier tømmersjef hos Huntonit, Olav Eikeland. Han er selv skogeier bosatt i Vennesla og har tidligere jobbet i AT Skog.
Nytt anlegg til 64 millioner kroner
– Hvis ikke dette råstoffet kunne brukes hos oss, ville det råtnet i skogen eller bli fraktet vekk med store transportkostnader, sier administrerende direktør Roy Kenneth Grundetjern. Til produksjonen av trefiberplater, ønsker Huntonit kortreist tømmer av hensyn til miljøet, lønnsomheten og samfunnsoppdraget.
– Huntonit har jobbet seg gjennom mange perioder med dårlige tider og nedbemanning, men nå er driften god. I år har vi investert 64 millioner kroner i et nytt anlegg, som maler opp flis til fin fiber. Anlegget erstatter fire gamle maskiner.
– Forrige gang vi investerte i nye maskiner, var i 1976. Vi merker allerede effekten av investeringen i lavere strømforbruk og høyere kvalitet på platene, forklarer Grundetjern.
– Markedet etterspør våre trefiberplater av høy kvalitet og vi driver lønnsomt. Tross stadig nye konkurrenter i Tyskland, Polen, Irland og Spania, er vår årlige produksjon stabil. Produktet er ren skog, uten tilsatt lim og kjemikalier. Vi henger skog på veggen.
Godt for pusten
– Den årlige produksjonen dekker 7,5 millioner kvadratmeter vegg og tak. Nordmenn liker å pusse opp, konkluderer direktøren fornøyd. Med råvare fra skogeiere i nærheten, miljøvennlig energi fra fossefall og treets eget lim i omdannelsen til veggplater, sørger Huntonit for at nordmenn kan pusse opp med god samvittighet. Lungene liker også det naturlige byggematerialet. Treplatene anbefales av Norges astma- og allergiforbund.
Presser furua flat
– Vi er en av to fabrikker i Norden, som fortsatt produserer harde veggplater i en våtprosess. Våtprosessen betyr at vi starter produksjonen med hele tømmerstokken og utnytter treets bindemiddel i den videre prosessen. I fabrikker med tørrprosess, er ferdige sponbiter utgangspunktet. Produksjonen har derfor ikke tilgang på treets eget bindemiddel. Da brukes lim, sier Grundetjern.
– Årsaken til at Huntonit har overlevd tøffe tider de siste årene, er satsingen på ferdig malte plater. Vi leverer treplater med fem lag maling ferdig til montering, sier Eikeland, som skal i gang med å pusse opp stua hjemme. Der blir det malte veggplater fra Huntonit i gråbeige. Denne fargen, pluss helt hvit, er de mest solgte fargene.
– Platene har en finish som er feilfri og billig. Alle kan fornye raskt, forklarer Grundetjern foran lageret. 184 ansatte sørger for at det alltid er plater klar på lager til kundene.
– Kjempemoro å være med på
– Det er stor politisk vilje til å satse på fornybar og miljøvennlig industri. Det krever at man finner de rette produktene. Om 20 til 30 år tror jeg vi ser en bedre utnyttelse av skogen. Oppfordringen til skogeierne er å ta vare på og bruke skogressursen. Huntonit startet opp fordi tre lokale gründere ønsket å utnytte biproduktene fra sagbruket. Det vi fortsatt får til på denne fabrikken, er kjempemoro å være med på, avslutter direktøren.
FAKTA
Huntonit AS
SIDEN 1950: Fabrikken laget sin første trefiberplate til vegg i mai 1950. Ligger i Vennesla og har i dag 184 ansatte.
OMSETNING: 462 millioner kroner i 2016.
PRODUKSJON: 42 000 tonn plater til vegg og tak i fjor.
FORBRUK: Ifølge Skogdata har tilgangen på furu massevirke i Agderfylkene vært 506 801 fm³ i perioden fra 2010 til 2016. Huntonit har brukt 376 316 fm³, som er en andel på 74 prosent.
MARKED: 75 prosent av produksjonen går til det norske markedet, resten eksport.