Verdens første vindmølletårn i tre, verdens høyeste frittstående klatretårn og rekordhøye flaggstenger.

Det verste Gunnar-Adolf Aanesland hører, er at ting ikke er mulig fordi det pleier å gjøres sånn. Da våkner fjerde generasjons viljestyrke. Ikke sjelden ender det med en ny verdensrekord.

Sier alltid ja

– Vi jakter ikke verdensrekorder, men vi sier alltid ja når vi får henvendelser om nye prosjekter, sier salgssjefen og medeier av Aanesland Treindustri i Lillesand.

Han sitter klar med en presentasjon, som straks skal vise mangfoldet av ideer, innovasjon og leveranser, som selskapet kan vise til. Vi sitter i enden av et ni meter langt bord. Kanskje er det Norges lengste møtebord i tre?

På begge sider av rommet kan vi se ned på de store sløydhallene gjennom vinduene i firmaets nyoppførte bygg i Lillesand.

20 besøkende hver uke

– Dette er Norges mest miljøvennlige bygg, forklarer Gunnar Adolf på omvisning i Aanesland Treindustris 1900 nye kvadratmeter.

– Bygget er tegnet av arkitektbyrået Helen og Hard. Sammenliknet med et bygg i stål og betong, har vi redusert CO₂ avtrykket med 46 prosent. Siden vi flyttet inn i bygget for sju måneder siden, har vi hatt rundt 20 besøkende hver uke. Det er fagfolk, forskere og arkitekter, som kommer for å se og lære.

– Ikke tull

– Alt i bygget er i tre. Trepluggene i eik, som erstatter spiker og skruer, har vi dreiet selv. Vi er nesten alene om å være så innovative i bruk av tre og innenfor stadig nye områder. Vi er langt foran alle andre og det er ikke tull, sier industrieieren med et fast blikk bak brillene.

– Vi sier alltid ja. I tillegg må vi være pålitelige. Vi er kanskje også litt ekstra modige. Byggebransjen er veldig lite endringsvillige. Det er mye som gjøres fordi det er vanlig og slik pleier man å gjøre det. Dermed gror bransjen fast i dumme vaner.

Store gevinster med trebygg

– Jeg fikk en 78 år gammel ingeniør i Østerrike til å regne ut hvordan bygget kunne oppføres med kun tre i hele konstruksjonen. Bygget ble 10 prosent dyrere enn om vi hadde brukt stål, men banken ville gi meg 0,5 prosent bedre rente siden dette er et klimavennlig bygg.

– Omdømmegevinsten er av stor verdi. Trivselen hos ansatte ved å jobbe i et trebygg, er verdt kjempemye. I sum er det ingen tvil om at klimavennlig bygg er lønnsomt. Levetiden er beregnet til 60 år. Da kan det demonteres og materialene kan gjenbrukes. Alle som kommer inn i bygget, er begeistret over lukten av tre, de tar på flatene og merker den gode lyddempingen.

God ressursutnyttelse

– Konstruksjonen vi har benyttet kan brukes til lagerhaller, idrettshaller og landbruksbygg. Styrken ligger i limtrebjelkene og søylene, mens vi har brukt den dårligste kvaliteten fra sagbruket til å lage limtrebjelker som veggelementer. Det er prisgunstig og en god ressursutnyttelse, forklarer Gunnar-Adolf.

Aanesland Treindustri er mest kjent for stolper av høy kvalitet, som blir til båtmaster, flaggstenger, lekeapparater, søyler og lysmaster. Etterspørselen kommer fra hele verden.

Med flagget til topps

Det var bestefaren til Gunnar-Adolf som startet firmaet i 1945 med produksjon av flaggstenger. Han forsto at etterspørselen ville øke blant frihetsfeirende nordmenn.

– Hvis ingen flagger, hva skjer da? Vi flagger utenfor bedriften hver dag. Husk at flaggregler er for det offentlige, mens hjemme kan vi flagge når vi vil. Det skal ikke være en forpliktelse, men en glede å flagge, mener landets eneste flaggstangprodusent. Utenfor nybygget står to 30 meter høye flaggstenger i tre. Flaggene som vaier i vinden, er 8 meter brede og 12 meter lange.

Banebrytende prosjekter

– Med kvalitet og riktig pris blir du etterspurt, sier bedriftseieren, som er involvert i mange banebrytende prosjekter. Sammen med arkitektfirmaet Oslo 3 skal Aanesland Treindustri produsere badekabiner i massive krysslimte veggelementer.

– Vi bygger ferdige bad i tre, som kan løftes rett inn i bygget. Tre i baderom er fantastisk bra. Trebad trenger mindre oppvarming enn flis og betong. Badekabinen skal til teknisk godkjenning i høst og vi satser på første leveranse i slutten av 2023. 

Egen teft for tre

Gunnar-Adolf Aanesland har en egen teft for trebruk. I alt han ser rundt seg, kommer ideene raskt opp. Det må da gå an å bruke tre? Som da det ble vedtatt vindmøllepark rett ved brorens eiendom i Birkenes i Agder.

– Her må vi finne på noe, tenkte jeg. Det føles bedre med et vindmølletårn i tre. Ingen har fått godkjent et vinmølletårn i tre på 140 meter, som vi nylig fikk godkjent. Dette er faktisk en ny verdensrekord. Turbinen må fortsatt være i stål og vingene i glassfiber, men med tårn i tre kan vi ta noe av produksjonen med vindmøller hjem til Norge.

Miljøvennlig og verdiskapende

– Verdens største energiselskap, RWE i Tyskland, vil teste ut den første nå. Produksjon av tretårn til vindmøller vil gi hundrevis av nye arbeidsplasser med ringvirkninger til skogeiere, transport, sagbruk, limtrefabrikk, montasje og installasjon.

– Tretårn betyr 1700 tonn mindre CO₂ utslipp enn en vindmølle med ståltårn. Den dagen tårnet ikke skal brukes mer, kan dyblene dunkes ut, materialene kan skjæres opp og brukes til andre byggverk.  Brukt på riktig måte, kan tre brukes til det meste, presiserer Gunnar-Adolf Aanesland, som også sier ja til spesialoppdrag fra kunstnere.

Ingen jobb er for stor. Ingen for liten. Det viktigste er at alle henvendelser møtes med et ja.