– Hvorfor tømmerbilene er gule? Jeg har ingen god forklaring på det, annet enn at jeg alltid har ønsket å skille meg ut.

I disse dager er Birger Langkås i Bø helt i takt med sesongen i firmaets påskegule tømmerbiler. Han har akkurat bestilt en ny, som han håper blir levert før sommeren. Og fargen?

– Den ble gul, gitt.

Kjørte med far

Birger har vokst opp med tømmerbiler på tunet. Faren hans startet firma med tømmerkjøring for AT Skog i 1969.

– Jeg har vært med faren min i tømmerbil så lenge jeg kan huske. Fra jeg var 20 år har jeg drevet for meg selv. Det begynte med langtransport mellom Oslo og Haugesund i flere år.

– Allerede den gangen likte jeg stæsj på bilen og ville ikke kopiere andre, så derfor har jeg alltid funnet på egne ting. Da jeg skulle bestille min første tømmerbil i 1999, valgte jeg rød som var fargen jeg hadde på langtransportbilene. Siden 2002 har bilene vært gule, for den fargen var det få av.

Nøye med vedlikehold

– Det koster altfor mye å stæsje bil, konkluderer Birger, men innrømmer at det som regel blir noe ekstra utstyr, som dekor, lykter og detaljer i krom.

Han er nøye på å holde bilene ved like. En tømmerbil koster fort 3,5 millioner kroner og er en stor investering. I fjor kjøpte han ny tømmerbil til kollega og ansatt, Magnus Roheim.

– Jeg har mikro, kjøleskap, kaffetrakter, seng og tv, forklarer Magnus, som stort sett fikk frie tøyler av firmaeier Birger da han bestilte ekstrautstyr. Det ble også ekstra lys utvendig og en kufanger i grillen i gul lakk.

– Det er jålete, men gjør tømmerbilen mer stilig. Jeg fikk trumfet ønskelista gjennom, men Birger var også enig til slutt, forklarer Magnus, som også gikk for lakkfarge i gul. Nå har Birger snart tre gule tømmerbiler rullende rundt i Telemark.

Medgangstider

– Det er medgangstider med stor oppdragsmengde, bekrefter Birger, som bytter ut tømmerbilene etter seks til sju år.

Han ønsker så langt det er mulig å ha oppdatert utstyr. Både Magnus og Birger er nysgjerrige på nye og bedre løsninger. Det handler om sikkerhet, effektivitet og trivsel.

– Ingen dag er lik, selv om jeg kjører samme strekning, forklarer Magnus, som er utdannet landbrukstekniker. Han liker å jobbe selvstendig. Kjører han lengre tømmertur, kan han sove over i bilen.

Godt samarbeid

– Vi jobber godt sammen med de andre tømmerbilsjåførene. Det er mer samarbeid mellom firmaene, noe som gjør at vi alle kan jobbe mer effektivt. Vi løser transportbehovet uavhengig av firma, forklarer Birger.

Transportørene i  AT Skogs geografi kjører til sammen rundt 120 tømmerbillass daglig.

– Vi ser så mange flotte plasser som vi ikke hadde sett uten denne jobben. Spesielt Tinn har en mektig natur. Det er mange smale og dårlige veier å kjøre på, men vi danner oss alltid et bilde av forholdene når vi kjører inn etter tømmeret.

– Er det for gæli, må vi snu. Det er ikke så vanskelig å snu med tom tømmerbil. Vi kjenner også bil og redskap godt. Er ikke kjøreforholdene gode nok, får vi et forvarsel, forklarer de to.

– Hjelper mye med grus

– Teleløsning er en utfordring hvert år. En oppfordring til skogeierne er grus. Det er utrolig hvor mye det hjelper på en vei bare med et lass grus.

– Litt egeninnsats fra skogeier, så trenger ikke vedlikehold å være dyrt eller krevende. Det er dessverre mange veilag som ikke har gjort noe med skogsbilveiene på over 20 år.

Engasjert i skog og maskiner

Birger investerer for andre året på rad i nye tømmerbiler.

– Jeg er ikke bekymra. Jeg har stort sett kontroll. Vi bruker kanskje litt for mye penger på unødvendig utstyr, men det er moro. Penger er ikke alltid drivkraften. Vi er engasjert i bilene våre og har en stor interesse for skog og maskiner, oppsummerer Birger som utelukkende kjører tømmer for AT Skog.