Magne Midtbø rydder åkerkanter på 28 gårdsbruk. Alt han hogger ned, blir til flis. Flisa varmer opp hele gården.

– Selv når jeg kjøper tømmer og lar entreprenør flise det opp, koster energien 15 til 20 øre per kwh. Det er ingen tvil om at eget anlegg lønner seg.

Energibehov på 230 000 kwh

Fem ganger i året fyller Magne opp flislageret. Så strømmer billig og miljøvennlig energi ut til gårdens folk, smågriser og korntørke.

– Jeg er bare gårdsgutten, opplyser Magne på vei bort til det lille huset der biovarme blir produsert. Han har vært en framsynt gårdsgutt, som fikk installert gårdsvarmeanlegg allerede i 2005. Sønnen Halvor har nylig oppgradert med ny fyrkjele. Kapasiteten er på 220 kwh i døgnet.

På gården til Midtbø i Sauherad er energibehovet rundt 230 000 kwh i året. Grisehus og korntørke krever sitt, i tillegg til strømforbruket i to eneboliger. Nå er hele gården koblet på gårdsvarmeanlegget og ekstern strøm er kraftig redusert.

– Den siste investeringen var på cirka 550 000 kroner, men anlegget er nedbetalt på maks 5 år. Nå koster strømmen 1,20 kroner per kwh, mens vi produserer for 15 til 20 øre, forklarer Halvor.

Fyller på flis hver 3. måned

– Det er en god følelse at mye av råstoffet til anlegget, skal komme fra åkerkantene. Vi leier jorder på 28 gårdsbruk. Det er mange meter med åkerkanter, som skal ryddes og holdes nede. Vi har en egen tømmerhenger med klippeaggregat. Trær og busker som ryddes bort, passer veldig godt som råstoff i gårdsvarmeanlegg, sier Magne.

– Dagene er fulle av gjøremål, så det var aldri tvil om at vi ville velge flisfyring. Da fyller vi bare på flis hver 3. måned. Aske må tas ut en gang i måneden, men ellers går anlegget av seg selv. Er noe galt, har jeg varsling på mobilen, forklarer Halvor.

Selvforsynt med energi

Far og sønn planlegger utvidelse av energifordelingen. Det skal tilføres mer varme til grisehuset, et verksted skal kobles på og på sikt ønskes en flistørke. Målbare gevinster i kjøttproduksjonen på gården, er reduserte fôrkostnader, høyere slaktevekt og mindre sykdommer, som følge av varmere inneklima og høyere luftutskifting.

– Behagelig og rimelig varme i husene er en motivasjon bak gårdsanlegget, men også tanken på at gården er selvforsynt med energi, sier Halvor.

Be om befaring!

En av oppgavene til prosjektlederen i bioenergiprosjektet, Kjetil Øi, har vært å vurdere mulighetene for gårdvarmeanlegg. Han tar fortsatt slike oppdrag fram til prosjektslutt i august. Motivet bak prosjektet har vært å øke interessen for biovarme da strømprisen stagnerte.

Kontakt prosjektleder Kjetil Øi her: fmavkoi@fylkesmannen.no

– Eiendommer med gårdsvarmeanlegg har gjerne større aktivitet i skogen. Rester fra hogst og rydding langs åkerkanter, er en verdi som kan benyttes. Det gir en økonomisk motivasjon. Gårdsvarmeanlegg styrker interessen for skogbruket, forklarer rådgiver Hans Jørgen Aase hos Fylkesmannen i Telemark.

Fornøyde gårdeiere

Innovasjon Norge har gitt støtte til mer enn 1700 gårds- og varmesalganlegg. I Telemark er det rundt 75 gårdsvarmeanlegg. I Aust-Agder rundt 65 og Vest-Agder rundt 30.  Det er mulig å få dekket inntil 33 % av investeringskostnaden av Innovasjon Norge.

– Hvorfor ikke flere installerer dette, skyldes investeringskostnadene. Gårdeiere som likevel velger et slikt anlegg, er generelt svært fornøyde. God planlegging og rett dimensjonering av bioanlegget, er avgjørende for et godt resultat, oppsummerer Øi.

FAKTA

Bioenergiprosjektet

PROSJEKTEIER: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold, fylkeskommunene i Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold og Innovasjon Norge. Prosjektet er nå i sluttfasen etter 3 års levetid.

SAMARBEID: Bioenergiprosjektet er et samarbeid mellom de fire fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold.

STØTTE: Innovasjon Norge har siden oppstarten i 2003 fordelt 500 millioner kroner til ulike bioenergiformål. 2800 saker er blitt behandlet (inklusiv biogass og ulike forprosjekter).

KLIMANØYTRAL: Bioenergi til oppvarming er klimanøytralt.

BILLIG: 1 kWh flis koster i snitt 15-20 øre/kWh, inklusiv alternativ pris for virket, leie av flishogger og kostnader til håndtering av virke/flis.

UTSLIPP: Bioenergi nyttet til vannbåren varme har et utslipp på cirka 4 g CO2/kWh, mens norsk/nordisk kraft har ca. 115 g CO2/kWh.