Endre Myran hadde andre planer enn vern, men endte likevel opp med å verne skogen der trærne vokser best. Hvorfor byttet han bort hogstmuligheter med naturreservat?

– Huff, sa jeg da det ble oppdaget MiS-figurer i det mest gullkantede arealet på eiendommen. De ble registrert av skogbrukplanleggeren i AT Skog under arbeidet med nye skogbruksplaner i Søgne, forklarer Endre.

Han er femte generasjon skogeier på gården Myran. Skogen på nesten 600 mål er skjøttet godt fra tippoldefars tid. Endre overtok allerede som 21-åring.

Unik skogbunn

– Jeg var klar til å overta så tidlig. Jeg visste at jeg skulle overta da jeg ble ferdig med landbruksskolen. Jeg hadde allerede jobbet en del i skogen. I 2017 fikk vi tilbud om ny skogbruksplan i Søgne. Etter registrering av MiS-figurer hadde jeg en befaring med skogbrukplanleggeren fra AT Skog for å se om vi kunne finne alternative lokaliteter, fortsetter Endre.

Skogbrukplanleggeren anbefalte ikke alternativer, men ba skogeieren tenke på muligheten for frivillig vern av området. Det fantes nemlig bare en annen plass i Søgne med en så unik skogbunn som på Myran.

– Jeg tenkte litt på den anbefalingen før jeg bestemte meg for å gå for en prosess. Det er jo helt trygt å få et tilbud. Deretter hadde jeg et par befaringer med biologen fra Biofokus.

Blandet følelse

AT Skog er landets største leverandør av frivillig vern. Fredrik Bøhler, som er prosjektleder i teamet for frivillig vern, har bistått skogeieren på Myran i denne prosessen.

Han har hatt befaringer med skogeier og statens skogsakkyndig for grensegang og taksering. Statens skogsakkyndig er oppnevnt av staten for å beregne et erstatningstilbud på foreslått verneområde. Erstatningen blir utbetalt når verneområdet er vedtatt som naturreservat av Kongen i statsråd. 

– Det føles veldig stort at den lille eiendommen på Myran har vært innom Kongen, bekrefter Endre.

– Men det er en blandet følelse å verne et skogsområde på 137 mål med så gode vekstforhold. Jeg gjør det jo for evig. Det er ikke bare fryd og gammen, men staten ønsker 10 prosent vernet skog og da tenker jeg at de har greie på dette. Det er en mening bak vern. I prosessen brukes det også god tid på å vurdere hva som skal vernes.

Statsforvalteren bestemmer

– Det er Statsforvalteren som avgjør om en skog har ønskede verneverdier. Det er ikke hvilket som helst areal som er aktuelt for vern. I AT Skog har vi en bred kompetanse på skog og kan mer enn hogst og salg av tømmer. Vi leverer blant annet godt på frivillig vern av skog. Utgangspunktet for vernesaken på Myran, var kontakten mellom skogeier og skogplanavdelingen i AT Skog, forklarer Fredrik.

– Det har du rett i. Denne skogen hadde aldri blitt vernet om det ikke var for skogbrukplanleggeren i AT Skog. Jeg kan anbefale andre å ta kontakt for å sjekke ut frivillig vern. Hele prosessen har vært trygg og grei. Fredrik har gjort en god innsats med viktige innspill for å få en mest mulig riktig erstatning, oppsummerer skogeieren.

Jobbe mer i skogen

Den skogen Endre har igjen, skal forvaltes enda bedre. Det er målet hans. Han er tidligere skogsarbeider på fulltid. Når han ikke er på arbeid i Repstad eiendom, vil han gjerne bruke fritiden i skogen.

– Å drive med skogkultur er det gøyeste. Jeg er på etterskudd hele tida, men liker å rydde skog. Planen framover er å drive ut mer tømmer, lage skogsbilveier og stelle skogen.

– Hva liker du med å være skogeier?

– Friheten og mulighetene til hogst, jakt og skogpleie. Jeg trives med det. Det er en forpliktelse, også. Jeg har påtatt meg en skog som skal forvaltes.